Tindur 39 - rhyrningur laugardaginn 29. ma 2010
 


"eir undan rhyrningi..."
Af gngumnnum um sgusvi Njlu

Brin ea bogaskyttan
Reii mn reiist
hatur mitt hatar
sorg mn syrgir
st mn stir

Reii mn leitar
a br
hatur mitt leitar
a br
sorg mn leitar
a br
st mn leitar a br

Hvort er g heldur
br ea bogaskytta?
(Stefn Snvarr - r Njla lifandi komin eftir Jhannes Eirksson - Salka 2006 - bls. 123).


Reykspla af sta skufalli Eyjafjallajkuls...

Nefndur er til sgunnar flokkur manna er Toppfarr heitir.

Herjuu eir vikulega fjlll landsins og eiru hvergi svo sviin var jrin og slin va.

Sfnuu eir lii undan skn erlendis fr evrpskra sjnvarpsstva og flu til fjalla undan freistingum innanlands fr Reykjavkurborgarkosninga ok tti afr eirra a sgusvii Brennu-Njls sgu rsklega gjrt fjallinu rhyrningi sem var me fjllum fegurstum og reyndist 8,7 km 4:05 - 4:14 klst. me atgeirinn efsta tind vi 693 m me 553 m hlaupi...

Koma eir allir vi sgu san...

--------------------------------------------------------------------------------------

Njla fst msum brotum, bkum, eintkum... m. a. msum tungumlum www.njala.is.
Hr er lesendum essarar su leyft a njta fegurarinnar me asto essarar vefsu og
bkarinnar
"Njla - lifandi komin" eftir Jhannes Eirksson sem Salka gaf t ri 2006
en ar fer frbr bk me fjlda gifagurra mynda af sguslum og skemmtilegum og frlegum athugasemdum hfundar.


Aska yfir llu fr Eyjafjallajkulsgosinu svo menn uru grir upp lri og skrnir steingrir eins og steinarnir og moldin dkkgr.

1. kafli
Hallgerur Langbrk...

Mrur ht maur er kallaur var ggja. Hann var sonur Sighvats hins raua. Hann bj Velli Rangrvllum. Hann var rkur hfingi og mlafylgjumaur mikill og svo mikill lgmaur a engir ttu lglegir dmar dmdir nema hann vri vi. Hann tti dttur eina er Unnur ht. Hn var vn kona og kurteis og vel a sr og tti s bestur kostur Rangrvllum.

N vkur sgunni vestur til Breiafjarardala. Maur er nefndur Hskuldur. Hann var Dala-Kollsson. Mir hans ht orgerur og var dttir orsteins hins raua, lafssonar hins hvta, Ingjaldssonar, Helgasonar. Mir Ingjalds var ra, dttir Sigurar orms auga, Ragnarssonar lobrkar. Unnur hin djpga var mir orsteins raus, dttir Ketils flatnefs, Bjarnarsonar bunu. Hskuldur bj Hskuldsstum Laxrdal.

Hrtur ht brir hans. Hann bj Hrtsstum. Hann var sammur vi Hskuld. Fair hans var Herjlfur. Hrtur var vnn maur, mikill og sterkur, vgur vel og hgvr skapi, manna vitrastur, hagrur vi vini sna en tillagagur hinna strri mla.

a var einu hverju sinni a Hskuldur hafi vinabo og ar var Hrtur brir hans og sat hi nsta honum. Hskuldur tti sr dttur er Hallgerur ht. Hn lk sr glfi vi arar meyjar. Hn var fr snum og mikil vexti og hri svo fagurt sem silki og svo miki a a tk ofan belti.

Hskuldur kallar hana: Far hinga til mn, sagi hann.

Hn gekk egar til hans. Hann tk undir hkuna og kyssti hana. San gekk hn braut.

rddi Hskuldur til Hrts: Hversu lst r mey essa, ykir r eigi fgur vera?

Hrtur agi vi. Hskuldur talai til anna sinn.

Hrtur svarai . ri fgur er mr sj og munu margir ess gjalda. En hitt veit eg eigi hvaan jfsaugu eru komin ttir vorar.

reiddist Hskuldur og var ftt um me eim brrum nokkura hr.


Vatnsdalur til suurs

9. Kafli
Bnorsfr...

N er ar til mls a taka a Hallgerur vex upp, dttir Hskulds, og er kvenna frust snum og mikil vexti og v var hn langbrk kllu. Hn var fagurhr og svo miki hri a hn mtti hylja sig me. Hn var rlynd og skaphr.

jstlfur ht fstri hennar. Hann var suureyskur a tt. Hann var styrkur maur og vgur vel og hafi margan mann drepi og btti engan mann f. a var mlt a hann vri engi skapbtir Hallgeri.

Maur er nefndur orvaldur. Hann var svfursson. Hann bj t Mealfellsstrnd undir Felli. Hann var vel auigur a f. Hann tti eyjar r er heita Bjarneyjar. r liggja t Breiafiri. aan hafi hann skrei og mjl. orvaldur var vel styrkur maur og kurteis, nokku brur skaplyndi.

a var einu hverju sinni a eir fegar rddu me sr hvar orvaldur mundi leita um kvonfang. En a fannst a honum tti sr va fullkosta.

mlti svfur: Vilt bija Hallgerar langbrkar, dttur Hskulds?

Hennar vil eg bija, segir hann.

a mun ykkur eigi mjg hent, sagi svfur, hn er kona skapstr en ert harlyndur og vginn.

ar vil eg leita, segir hann, og mun mig eigi tja a letja.

tt og mest httu, segir svfur.

San fru eir bnorsfr og komu Hskuldsstai og hfu ar gar vitkur. eir rddu egar erindi sn fyrir Hskuldi og vktu bnori.

Hskuldur svarai: Kunnigt er mr um hag ykkarn en eg vil enga vl a ykkur draga a dttir mn er hr skapi. En um yfirlit hennar og kurteisi megi i sjlfir sj.

orvaldur svarai: Ger kostinn v a eg mun skaplyndi hennar eigi lta fyrir kaupi standa.

San tala eir um kaupi og spuri Hskuldur dttur sna eigi eftir v a honum var hugur a gifta hana og uru eir sttir allan kaupmla. San rtti Hskuldur fram hndina en orvaldur tk og fastnai sr Hallgeri og rei heim vi svo bi.


Harpa. Leifur Sigrn, Anton, Helga Bj., Jrunn, gestur, Hermann, sta H., rn og Halldra .

19. kafli
Gunnar fr Hlarenda...

Gunnar ht maur. Hann var frndi Unnar. Rannveig ht mur hans og var Sigfsdttir Sighvatssonar hins raua. Hann var veginn vi Sandhlaferju. Fair Gunnars ht Hmundur og var sonur Gunnars Baugssonar. Vi ann er kennt Gunnarsholt. Mir Hmundar ht Hrafnhildur. Hn var Strlfsdttir Hngssonar. Strlfur var brir Hrafns lgsgumanns. Sonur Strlfs var Ormur hinn sterki.

Gunnar Hmundarson bj a Hlarenda Fljtshl. Hann var mikill maur vexti og sterkur og allra manna best vgur. Hann hj bum hndum og skaut ef hann vildi og hann v svo skjtt me sveri a rj ttu lofti a sj. Hann skaut manna best af boga og hfi allt a er hann skaut til. Hann hljp meir en h sna me llum herklum og eigi skemmra aftur en fram fyrir sig. Hann var syndur sem selur. Og eigi var s leikur a nokkur yrfti vi hann a keppa og hefir svo veri sagt a engi vri hans jafningi. Hann var vnn a yfirliti og ljslitaur, rtt nefi og hafi upp framanvert, bleygur og snareygur og rjur kinnum, hri miki, gult, og fr vel. Manna var hann kurteisastur, harger llu, rhollur og ggjarn, mildur og stilltur vel, vinfastur og vinavandur. Hann var vel auigur a f.

Brir hans ht Kolskeggur. Hann var mikill maur og sterkur, drengur gur og ruggur llu. Annar brir hans ht Hjrtur. Hann var barnsku. Ormur skgarnef var brir Gunnars laungetinn og er hann ekki vi essa sgu. Arngunnur ht systir Gunnars. Hana tti Hrar Tungugoi sonur Una hins borna Gararssonar. S fann sland. Sonur Arngunnar var Hmundur halti er bj Hmundarstum.


Anton er fyrrverandi bndi suurlandi og gat nefnt alla bina sem sust r fjallshlum

20. kafli
Njll fr Bergrshvoli...

Njll ht maur. Hann var sonur orgeirs gollnis rlfssonar. Mir Njls ht sgerur. Hn var dttir skels hersis hins mlga. Hn hafi komi t hinga til slands og numi land fyrir austan Markarfljt milli ldusteins og Seljalandsmla. Sonur hennar var Holta-rir fair eirra orleifs krks, er Skgverjar eru fr komnir, og orgrms hins mikla og orgeirs skorargeirs.

Njll bj a Bergrshvoli Landeyjum. Anna b tti hann rlfsfelli. Njll var vel auigur a f og vnn maur yfirlits en s hlutur var ri hans a honum x eigi skegg. Hann var lgmaur svo mikill a engi var hans jafningi, vitur og forspr, heilrur og ggjarn og var allt a ri a er hann r mnnum, hgvr og drenglyndur, langsnn og langminnigur. Hann leysti hvers manns vandri er hans fund kom.

Bergra ht kona hans. Hn var Skarphinsdttir, kvenskrungur mikill og drengur gur og nokku skaphr. au Njll ttu sex brn, rj sonu og rjr dtur og koma eir allir vi essa sgu.


Fyrsti og vestasti tindur rhyrnings - s sem rs lengst til hgri egar horft er fjalli fr suurlandsundirlendi.

33. kafli
Gunnar og Hallgerur...

Gunnar rei og eir allir til ings. En er eir komu ing voru eir svo vel bnir a engir voru eir ar a jafnvel vru bnir og fru menn t r hverri b a undrast . Gunnar rei til ba Ranginga og var ar me frndum snum. Margur maur fr a finna Gunnar og spyrja hann tinda. Hann var vi alla menn lttur og ktur og sagi llum slkt er vildu.

a var einn dag er Gunnar gekk fr Lgbergi. Hann gekk fyrir nean Mosfellingab. s hann konur ganga mti sr og voru vel bnar. S var ferarbroddi konan er best var bin. En er au fundust kvaddi hn egar Gunnar. Hann tk vel kveju hennar og spuri hva kvenna hn vri. Hn nefndist Hallgerur og kvast vera dttir Hskulds Dala-Kollssonar. Hn mlti til hans djarflega og ba hann segja sr fr ferum snum en hann kvast ekki varna mundu henni mls. Settust au niur og tluu. Hn var svo bin a hn var rauum kyrtli og var bningur mikill. Hn hafi yfir sr skarlatsskikkju og var bin hlum skaut niur. Hri tk ofan bringu henni og var bi miki og fagurt. Gunnar var tignarklum eim er Haraldur konungur Gormsson gaf honum. Hann hafi og hringinn hendi Hkonarnaut. au tluu lengi htt. ar kom er hann spuri hvort hn vri gefin.

Hn sagi a svo vri og er a ekki margra a htta a, segir hn.

ykir r hvergi fullkosta? segir hann.

Eigi er a, segir hn, en mannvnd mun eg vera.

Hversu munt svara ef eg bi n? segir Gunnar.

a mun r ekki hug, segir hn.

Eigi er a, segir hann.

Ef r er nokkur hugur , segir hn, finn fur minn.

San skildu au tali.

Gunnar gekk egar til bar Dalamanna og fann menn ti fyrir binni og spyr hvort Hskuldur vri b en eir sgu a hann var vst ar. Gekk Gunnar inn. Hskuldur og Hrtur tku vel vi Gunnari. Hann settist niur meal eirra og fannst a ekki tali eirra a ar hefi nokkur misykkja meal veri.

ar kom niur ra Gunnars a hann spuri hversu eir brur mundu v svara ef hann bi Hallgerar.

Vel, segir Hskuldur, ef r er a alhuga.

Gunnar segir sr a alvru en svo skildum vr nstum a mrgum mundi a ykja lklegt a hr mundi ekki samband vera.

Hversu lst r Hrtur frndi? segir Hskuldur.

Hrtur svarai: Ekki ykir mr etta jafnri.

Hva finnur til ess? segir Gunnar.

Hrtur mlti: v mun eg svara r um etta er satt er. ert maur vaskur og vel a r en hn er blandin mjg og vil eg ig engu svkja.

Vel mun r fara, segir Gunnar, en mun eg a fyrir satt hafa a r viri fornan fjandskap ef r vilji eigi gera mr kostinn.

Eigi er a, segir Hrtur, meir er hitt a eg s a mtt n ekki vi gera. En a vr keyptum eigi vildum vr vera vinir nir.

Gunnar mlti: Eg hefi tala vi hana og er etta ekki fjarri hennar skapi.

Hrtur mlti: Veit eg a svo mun vera a ykkur er bum girndarr. Htti i og mestu til hversu fer.

Hrtur sagi Gunnari fregi allt um skapferi Hallgerar og tti Gunnari a fyrst ri margt er ftt var. En ar kom um sir a saman fll kaupmli eirra. Var sent eftir Hallgeri og var um tala svo a hn var vi. Ltu eir n enn sem fyrr a hn festi sig sjlf. Skyldi etta bo vera a Hlarenda og skyldi fara fyrst leynilega en kom ar er allir vissu.

Gunnar rei heim af ingi og rei egar a finna Njl og sagi honum kaupin. Hann tk ungt kaupum hans. Gunnar spuri hva hann fyndi til a honum tti slkt svo rlegt.

Njll svarai: Af henni mun standa allt hi illa er hn kemur austur hinga.

Aldrei skal hn spilla okkru vinfengi, segir Gunnar.

a mun svo nr leggja, segir Njll, en munt jafnan bta fyrir henni.

Gunnar bau Njli til bos og llu v aan sem hann vildi a fri. Njll ht a fara. San rei Gunnar heim og rei um hrai a bja mnnum.


Fyrsta og eina nestispsan... etta var styttri gangan en sumar kvldgngurnarnar a sumri til
Hr valt upp r Aui orrtt tilvitnun r Njlu af matarboi Bergru ar sem Hallgerur sagist engin hornkerling vera... bar raun sekar um au illindi sem ar me hfust milli eirra og uru margra manna bani ur en yfir lauk. Snds ekkti einnig sguna vel og Hjlli var me Smartilvitnunina hreinu, egar lfri hundi Gunnars Hlarenda vakti hann feigboi fyrir vg hans.

35. kafli
rlagarkt heimbo...

a var sivenja eirra Gunnars og Njls a sinn vetur hvor eirra heimbo a rum og veturgri fyrir vinttu sakir. N tti Gunnar a iggja veturgri a Njli og fru au Hallgerur til Bergrshvols. voru au Helgi eigi heima. Njll tk vel vi eim Gunnari. Og er au hfu ar veri nokkura hr kom Helgi heim og rhalla kona hans.

gekk Bergra a pallinum og rhalla me henni og mlti Bergra til Hallgerar: skalt oka fyrir konu essi.

Hn svarar: Hvergi mun eg oka v a engi hornkerling vil eg vera.

Eg skal hr ra, sagi Bergra.

San settist rhalla niur.

Bergra gekk a borinu me handlaugar.

Hallgerur tk hndina Begru og mlti: Ekki er kosta munur me ykkur Njli. hefir kartnagl hverjum fingri en hann er skegglaus.

Satt er a, sagi Bergra, en hvortgi okkart gefur a ru a sk. En eigi var skegglaus orvaldur bndi inn og rst honum bana.

Fyrir lti kemur mr, segir Hallgerur, a eiga ann mann er vaskastur er slandi ef hefnir eigi essa Gunnar.

Hann spratt upp og steig fram yfir bori og mlti: Heim mun eg fara og er a maklegast a sennir vi heimamenn na en eigi annarra manna hblum enda eg Njli marga smd a launa og mun eg ekki vera eggjanarffl itt.

San fru au heim.

Mun a Bergra, sagi Hallgerur, a vi skulum eigi skildar.

Bergra sagi a ekki skyldi hennar hlutur batna vi a. Gunnar lagi ekki til og fr heim til Hlarenda og var heima allan ann vetur gegnum. Lur n sumari og allt til ings framan.


Tindarin sem var framundan a eim fyrsta loknum.

36. kafli
Kaldar eru kvennahefndir...

Gunnar rur til ings. En ur en hann rei heiman mlti hann til Hallgerar: Ver dl mean eg er heiman og sn af r enga frskapi ar sem vi vini mna er um a eiga.

Trll hafi na vini, segir hn.

Gunnar rur til ings og s a eigi var gott orum vi hana a koma. Njll rei til ings og synir hans allir.

N er fr v a segja hva heima er tinda. eir ttu skg saman, Njll og Gunnar, Rauaskrium. eir hfu eigi skipt skginum en hvor var vanur a hggva sem urfti og taldi hvorgi annan um a.

Kolur ht verkstjri Hallgerar. Hann hafi veri me henni lengi og var hi mesta illmenni.

Svartur ht maur. Hann var hskarl Njls og Bergru og lkai eim vi hann vel. Bergra mlti vi hann a hann skyldi fara Rauaskriur og hggva skg en eg mun f til menn a draga heim viinn.

Hann kvest vinna mundu a er hn legi fyrir hann. Hann fr upp Rauaskriur. Tekur hann ar og hggur skg og skyldi ar a vera viku.

Snauir menn komu til Hlarenda austan fr Markarfljti og sgu a Svartur hafi veri Rauaskrium og hggvi skg og gert miki a.

Svo mun Bergra til tla, segir Hallgerur, a rna mig mrgu en v skal eg ra a hann hggvi eigi oftar.

Rannveig heyri, mir Gunnars, og mlti: hafa hsfreyjur tt gar austur hr a ekki hafi stai mannrum.

N lei af nttin og um morguninn kom Hallgerur a mli vi Kol og mlti: Verk hefi eg r huga og fkk honum xi. Far Rauaskriur. ar munt finna Svart.

Hva skal eg honum? segir hann.

Spyr a v, segir hn, ar sem ert hi mesta illmenni? Drepa skalt hann, segir hn.

Gert mun eg a geta, segir hann, en a er lkast a eg gefi mig vi.

Vex r hvetvetna augu, segir hn, og fer r illa ar sem eg hefi mlt eftir r hvern hlut. Mun eg f til annan mann a gera etta ef orir eigi.

Hann tk xina og var reiur mjg og tekur hest er Gunnar tti og rur ar til er hann kemur austur a Markarfljti. Hann steig ar af baki og bei skginum ar til er eir hfu bori ofan viinn og Svartur var einn eftir.

Hleypur Kolur a honum og mlti: Fleiri munu kunna a hggva strt en einn og setti xina hfu honum og hj hann banahgg og rur heim san og segir Hallgeri vgi.

Njt heill handa, segir hn, og skal eg ig svo varveita a ig skal ekki saka.

Vera m a, segir hann, en hinn veg dreymdi mig ur en eg v vgi.

N koma eir upp skginn og finna Svart veginn og flytja hann heim.

Hallgerur sendi mann til ings a segja Gunnari vgi. Gunnar hallmlti Hallgeri ekki um fyrir sendimanninum og vissu menn eigi hvort honum tti vel ea illa. Litlu sar st hann upp og ba menn sna ganga me sr. eir geru svo og fru til bar Njls. Gunnar sendi mann eftir Njli og ba hann t koma. Njll gekk t egar og gengu eir Gunnar tal.

Gunnar mlti: Vg hefi eg a segja r og hefir valdi Hallgerur kona mn en vegi hefur Kolur verkstjri minn en fyrir hefir ori Svartur hskarl inn.

Njll agi mean Gunnar sagi sguna.

mlti Njll: urfa munt a lta hana eigi llu fram koma.

Gunnar mlti: Sjlfur skalt dma.

Njll mlti: Erfitt mun r vera a bta ll slys Hallgerar og mun annars staar meira sla draga en hr er vi eigum hlut a og mun hr miki vanta a vel s og munum vi ess urfa a muna a er vi hfum lengi vel vi mlst. Og vntir mig a r fari vel en munt vera mjg a reyttur.

Njll tk sjlfdmi af Gunnari og mlti: Ekki mun eg halda mli essu til kapps. skalt gjalda tlf aura silfurs. En a vil eg til skilja a nokku komi a r vorum gari er r eigi um a gera a r stilli eigi verr gerinni.

Gunnar sagi a maklegt vera. Gunnar greiddi af hendi fi vel og rei heim san.

Njll kom heim af ingi og synir hans.

Bergra s fi og mlti: Vel er essu hf stillt en jafnmiki f skal koma fyrir Kol er stundir la.

Gunnar kom heim af ingi og taldi Hallgeri. Hn kallai betri menn btta liggja margstaar. Gunnar kva hana ra mundu tiltekjum snum en eg skal ra hversu mlin lkast.

Hallgerur hldist jafnan um vg Svarts en Bergru lkai a illa.

Njll fr upp rlfsfell og synir hans a skipa ar til bs. En ann sama dag var s atburur er Bergra var ti a hn sr mann ra a gari svrtum hesti. Hn nam staar og gekk eigi inn. Hn kenndi eigi manninn. Sj maur hafi spjt hendi og gyrur saxi. Hn spuri enna mann a nafni.

Atli heiti eg, sagi hann.

Hn spuri hvaan hann vri.

Eg er austfirskur maur, segir hann.

Hvert skalt fara? segir hn.

Eg er maur vistlaus, segir hann, og tlai eg a finna Njl og Skarphinn og vita ef eir vildu taka vi mr.

Hva er r hentast a vinna? segir hn.

Eg er akurgerarmaur og margt er mr vel hent a gera, segir hann, en eigi vil eg v leyna a eg er maur skapharur og hefir jafnan hloti um srt a binda fyrir mr.

Ekki gef eg r a a sk, segir hn, tt srt engi bleyimaur.

Atli mlti: Ert nokkurs randi hr?

Eg er kona Njls, segir hn, og r eg ekki sur hjn en hann.

Vilt taka vi mr? segir hann.

Gera mun eg kost v, segir hn, ef vilt vinna allt a er eg legg fyrir ig og svo a eg vilji senda ig til mannra.

tt svo til vari um menn, segir hann, a munt ekki mn urfa a v a kosta.

a skil eg er eg vil, segir hn.

Kaupa munum vi a essu, sagi hann.

tk hn vi honum.

Njll kom heim og synir hans. Njll spuri Bergru hva manna sj vri.

Hann er hskarl inn, segir hn, og tk eg vi honum v a hann lst vera handlatur.

ri mun hann strvirkur, segir Njll, en eigi veit eg hvort hann er svo gvirkur.

Skarphinn var vel til Atla.

Njll rur til ings um sumari og synir hans. Gunnar var ingi. Njll tk upp fsj er hann hafi heiman.

Skarphinn spyr: Hva f er a fair?

Hr er f a, segir Njll, er Gunnar greiddi mr fyrir heimamann vorn fyrra sumar.

Koma mun a til nokkurs, sagi Skarphinn og glotti vi.


Vatni Vatnsdalsfjalli

43. kafli
Karlmennirnir n sttum...

En er sendimaur kom til ings a segja Gunnari vgi mlti Gunnar: etta er illa ori og eigi kmu au tindi til eyrna mr a mr ttu verri. En skulum vr n fara egar a finna Njl og vntir mig a honum fari enn vel a hann s mjg a reyttur.

Gengu eir fund Njls og klluu hann til mls vi sig. Hann gekk egar til fundar vi Gunnar. eir tluu og var ekki manna vi fyrst nema Kolskeggur.

Hr tindi hefi eg a segja r, segir Gunnar, vg rar leysingjasonar. Vil eg bja r sjlfdmi fyrir vgi.

Njll agi nokkurt skei og mlti san: Vel er slkt boi, segir hann, og mun eg a taka. En er eigi rvnt a eg hafi mli af konu minni ea sonum mnum fyrir etta v a eim mun mjg mislka. En mun eg a htta v a eg veit a eg vi dreng um. Vil eg og eigi a af mr standi afbrig okkarrar vinttu.

Vilt nokku sonu na vi lta vera? segir Gunnar.

Ekki, segir Njll, v a eigi munu eir rjfa stt er eg geri. En ef eir eru vi staddir munu eir ekki saman draga.

Svo mun vera, segir Gunnar. Sj einn fyrir.

eir tkust hendur og sttust vel og skjtt.

mlti Njll: Tv hundru silfurs geri eg og mun r miki ykja.

Eigi ykir mr etta of miki, segir Gunnar og gekk heim til bar sinnar.

Synir Njls komu heim til bar og spuri Skarphinn hvaan f a hi mikla og hi ga kmi er fair hans hlt .

Njll mlti: Eg segi yur vg rar fstra yvars og hfum vi Gunnar n sst mli og hefir hann tvennum manngjldum btt hann.

Hverjir hafa vegi hann? segir Skarphinn.

Sigmundur og Skjldur en rinn var nr staddur, segir Njll.

Mikils tti eim vi urfa, segir Skarphinn, en hvar skal komi er vr skulum handa hefja?

Skammt mun til ess, segir Njll, og munt eigi ess lattur en ykir mr miki undir a r rjfi eigi essa stt.

Svo munum vr gera, segir Skarphinn, en ef til verur nokku me oss munum vr minnast hinn forna fjandskap.

Engis mun eg um beia, segir Njll.


Tindur nr. tv

44. kafli
Rgisfullar rsknistungur... flkkukvenna...

N ra menn heim af ingi. Og er Gunnar kom heim mlti hann til Sigmundar: Meiri ert giftumaur en eg tlai og hefir til ills na mennt. En hefi eg n gervan ig sttan vi Njl og sonu hans og skyldir n eigi annarri flugu lta koma munn r. Ert mr ekki skaplkur. fer me spott og h en a er ekki mitt skap. Kemur r v vel vi Hallgeri a i eigi meir skap saman.

Gunnar taldi hann langa hr en Sigmundur svarai honum vel og kvast meir hans rum skyldu fram fara aan af en ar til hafi veri. Gunnar sagi honum hla mundu. Hlst me v nokkura hr.

Jafnan mltust eir vel vi, Gunnar og Njll og synir hans, a ftt vri meal annars lisins.

S atburur var a farandi konur komu til Hlarenda fr Bergrshvoli. r voru mlgar og heldur illorar. Hallgerur sat dyngju v a hn var v vn. ar var orgerur dttir hennar og rinn. ar var og Sigmundur og fjldi kvenna. Gunnar var eigi ar n Kolskeggur. Farandkonur essar gengu inn dyngjuna. Hallgerur heilsai eim og lt gefa eim rm. Hn spuri a tindum en r kvust engi segja. Hallgerur spuri hvar r hefu veri um nttina. r sgust veri hafa a Bergrshvoli.

Hva hafist Njll a? segir Hallgerur.

Stritaist hann vi a sitja, sgu r.

Hva geru synir Njls? sagi Hallgerur, eir ykjast helst menn.

Miklir eru eir a vallarsn en reyndir eru eir mjg, sgu r. Skarphinn hvatti xi, Grmur skefti spjt, Helgi hnau hjalt sver, Hskuldur treysti mundria skildi.

Til strra nokkurra munu eir tla, segir Hallgerur.

Eigi vitum vi a, segja r.

Hva geru hskarlar Njls? segir Hallgerur.

r svruu: Eigi vissum vi hva sumir geru en einn k skarni hla.

Hv mundi a sta? segir Hallgerur.

r svruu: a sagi hann a ar yri taa betri en annars staar.

Misvitur er Njll, segir Hallgerur, ar er hann kann til hversvetna r.

Hvar er v? sgu r.

a mun eg til finna er satt er, segir Hallgerur, er hann lt eigi aka skegg sr a hann vri sem arir karlmenn og kllum hann n karl hinn skegglausa en sonu hans taskegglinga og kve um nokku Sigmundur og lt oss njta ess er ert skld.

Hann kvest ess vera albinn og kva egar vsur rjr ea fjrar og voru allar illar.

Gersemi ert , sagi Hallgerur, hversu ert mr eftirltur.

Gunnar kom a essu. Hann hafi stai fyrir framan dyngjuna og heyrt ll ortkin. eim br mjg vi er au su hann inn ganga. gnuu allir en ur hafi ar veri hreysti miki og hltur.

Gunnar var reiur mjg og mlti til Sigmundar: Heimskur maur ert og rhollur. hrpar sonu Njls og sjlfan hann er er mest vert en slkt sem hefir ur af gert vi og mun etta vera inn bani. En ef nokkur maur hermir essi or skal s brautu vera og hafa reii mna.

En svo var eim llum tti mikill a honum a engi ori essi or a herma. San gekk hann braut.

Farandkonurnar tluu um me sr a r mundu taka laun af Bergru ef r segu henni etta, fru san ofan anga og sgu Bergru laun fregi.

Bergra mlti er menn stu undir borum: Gjafar eru yur gefnar fegum og veri r litlir drengir af ef r launi engu.

Hversu eru gjafar r? segir Skarphinn.

r synir mnir eigi allir eina gjf saman. r eru kallair taskegglingar en bndi minn karl hinn skegglausi.

Ekki hfum vr kvenna skap, segir Skarphinn, a vr reiumst vi llu.

Reiddist Gunnar fyrir yra hnd, segir hn, og ykir hann skapgur. Og ef r reki eigi essa rttar munu r engrar skammar reka.

Gaman ykir kerlingunni a, mur vorri, a erta oss, segir Skarphinn og glotti vi en spratt honum sveiti enni og komu rauir flekkar kinnur honum en v var ekki vant.

Grmur var hljur og beit vrinni. Helga br ekki vi. Hskuldur gekk fram me Bergru. Hn kom innar anna sinn og geisai mjg.

Njll mlti: Kemst a seint fari hsfreyja. Og fer svo um mrg ml a menn hafi skapraun af a jafnan orkar tvmlis a hefnt s.

En um kveldi er Njll var kominn rekkju heyri hann a x kom vi ili og sng htt en lokrekkja var nnur og hngu ar skildir og sr hann a eir eru brautu.

Hann mlti: Hverjir hafa teki ofan skjldu vora?

Synir nir gengu t me, segir Bergra.

Njll kippti skm ftur sr og gekk t og rum megin hssins og sr a eir stefna upp hvolinn.

Hann mlti: Hvert skal fara Skarphinn?

Leita saua inna, segir hann.

Njll mlti: Ekki mundu r vera vopnair ef r tluu a og mun anna vera erindi.

Laxa skulum vr veia fair ef vr rtum eigi sauina, segir Skarphinn.

Vel vri ef svo vri a veii bri eigi undan, segir Njll.

eir fru lei sna en Njll gekk inn til hvlu sinnar.

Hann mlti til Bergru: ti voru synir nir me vopnum allir og munt n hafa eggja til nokkurs.

Allvel skal eg akka eim ef eir segja mr heim vg Sigmundar, segir Bergra.


Fnasta gngulei skugru berginu me hengilflugi vinstri hnd

45. kafli
"Illa gefast ill r"...

N er a segja fr Njlssonum a eir fru upp til Fljtshlar og voru um nttina vi hlina og fru nr Hlarenda er morgna tk. enna morgun hinn sama stu eir upp snemma, Sigmundur og Skjldur, og tluu til sthrossa. eir hfu beisl me sr og tku hross tni og riu braut. eir leita sthestsins um hlina og fundu hann meal lkja tveggja og leiddu hrossin ofan a gtum mjg. Skarphinn s Sigmund v a hann var litklum.

Skarphinn mlti: Sji r raulfinn sveinar?

eir litu til og kvust sj hann.

mlti Skarphinn: skalt gera a ekki Hskuldur v a munt oft sendur einn saman varlega. En eg tla mr Sigmund. ykir mr a karlmannlegt. En i Grmur og Helgi skulu vega a Skildi.

Hskuldur settist niur en eir gengu ar til er eir komu a eim.

Skarphinn mlti til Sigmundar: Tak vopn n og ver ig. Er a n meiri nausyn en kvea flm um oss brur.

Sigmundur tk vopn sn en Skarphinn bei mean. Skjldur sneri mt eim Grmi og Helga og brust eir kafa. Sigmundur hafi hjlm hfi sr og skjld hli og gyrur sveri og hafi spjt hendi, snr n mt Skarphni og leggur egar spjtinu til hans og kemur skjldinn. Skarphinn laust sundur spjtskafti og frir upp xina anna sinn og hggur til Sigmundar og kom skjldinn og klauf ofan rum megin mundria. Sigmundur br sverinu hinni hgri hendi og hggur til Skarphins og kom skjldinn og festi sveri skildinum. Skarphinn snarai svo fast skjldinn a Sigmundur lt laust sveri. Skarphinn hj enn til Sigmundar me xinni Rimmuggi. Sigmundur var pansara. xin kom xlina og klauf ofan herarblai. Hann hnykkir a sr xinni og fll Sigmundur kn bi og spratt upp egar.

Laust mr n, segir Skarphinn, en skalt murtt falla ur vi skiljum.

a er illa , segir Sigmundur.

Skarphinn laust hjlminn Sigmundar og hj hann san banahgg. Grmur hj ftinn Skildi og tk af ristarlinum en Helgi lagi sveri gegnum hann og hafi hann bana.

Skarphinn s smalamann Hallgerar. hafi hann hggvi hfu af Sigmundi. Hann seldi smalamanni hendur hfui og ba hann fra Hallgeri og kva hana kenna mundu hvort a hfu hefi kvei n um .

Smalamaur kastai niur egar hfinu er eir skildu v a hann ori eigi mean eir voru vi. eir brur fru n ar til er eir fundu menn niri vi Markarfljt og sgu eim tindin. Lsti Skarphinn vgi Sigmundar hendur sr en eir Grmur og Helgi vgi Skjaldar sr hendur. Fru eir heim og sgu Njli tindin.

Njll mlti: Njti heilir handa. Hr skulu eigi sjlfdmi fyrir koma a svo bnu.

N er ar til mls a taka er smalamaur kemur heim til Hlarenda. Hann segir Hallgeri tindin.

Fkk Skarphinn mr hendur hfu Sigmundar og ba mig fra r en eg ori eigi a gera a, segir hann, v a eg vissi eigi hversu r mundi a lka.

a var illa er gerir a eigi, segir hn. Eg skyldi fra Gunnari hfui og mundi hann hefna frnda sns ea sitja fyrir hvers manns mli.

San gekk hn til Gunnars og mlti: Eg segi r vg Sigmundar frnda ns. Hefir Skarphinn vegi hann og vildi lta fra mr hfui.

Slks var Sigmundi von, segir Gunnar, v a illa gefast ill r. En jafnan gerir hvort ykkart Skarphins grlega til annars.

Gekk Gunnar braut. Hann lt ekki ba til vgsmli og engan hlut a hafa. Hallgerur minnti oft og sagi Sigmund vera bttan. Gunnar gaf ekki gaum a v.

N liu rj ing au er menn tluu a hann mundi skja mli. kom eitt vandaml a hendi Gunnari a er hann vissi eigi hversu upp skyldi taka. Rei hann til fundar vi Njl. Hann fagnar vel Gunnari.

Gunnar mlti til Njls: Heilri er eg kominn a skja a r um eitt vandaml.

Maklegur ert eirra, segir Njll og r honum rin.

Gunnar st upp og akkai honum.

Njll mlti og tk til Gunnars: Helsti lengi hefir Sigmundur frndi inn bttur veri.

Fyrir lngu var hann bttur, segir Gunnar, en vil eg eigi drepa hendi vi sma mnum.

Gunnar hafi aldrei illa mlt til Njlssona. Njll vildi ekki anna en Gunnar geri um mli. Hann geri tv hundru silfurs en lt Skjld vera gildan. eir greiddu egar allt fi. Gunnar sagi stt eirra upp ingsklaingi er ar var mest fjlmenni og tji hversu eim hafi vel fari fegum og sagi um or au hin illu er Sigmundi dr til hfusbana og skyldi engi au herma san en vera gildur hver sem hermdi. eir mltu a bir, Gunnar og Njll, a engir hlutir skyldu eir til vera a eigi semdu eir sjlfir. Efndist a og vel san og voru eir jafnan vinir.


Tindurinn 693 m h.

46. kafli
Gizur og Geir og Mrur koma til sgu..

Gissur hvti ht maur. Hann var Teitsson Ketilbjarnarsonar hins gamla fr Mosfelli. Mir Gissurar ht lf. Hn var dttir Bvars hersis Vkinga-Krasonar. sleifur byskup var sonur Gissurar. Mir Teits ht Helga og var dttir rar Skeggja Hrappssonar Bjarnarsonar bunu. Gissur hvti bj a Mosfelli og var hfingi mikill.

S maur er nefndur til sgunnar er Geir ht. Hann var kallaur Geir goi. Mir hans ht orkatla og var dttir Ketilbjarnar hins gamla fr Mosfelli. Geir bj Hl Byskupstungu. eir Geir og Gissur fylgdust a hverju mli.

enna tma bj Mrur Valgarsson a Hofi Rangrvllum. Hann var slgur og illgjarn. var Valgarur utan, fair hans, en mir hans ndu. Hann fundai mjg Gunnar fr Hlarenda. Hann var vel auigur a f og heldur vinsll.


Droplaug, Hildur V., Anna Eln, Sigrn, rni, Leifur og Hermann.

54. kafli
Atgeirinn...

N er ar til mls a taka a Gunnar var ti a Hlarenda og sr smalamann sinn hleypa a gari. Smalamaurinn rei heim tni.

Gunnar mlti: Hv rur svo hart?

Eg vildi vera r trlyndur, segir hann. Eg s menn ra ofan me Markarfljti tta saman og voru fjrir litklum.

Gunnar mlti: ar mun vera Otkell.

Vildi eg v segja r, segir smalamaurinn, a eg hefi oft heyrt mrg skapraunaror eirra. Sagi svo Skammkell austur Dal a hefir grti er eir riu ig ofan. ykja mr ill vera ortk vondra manna.

Ekki skulum vi vera orsjkir, segir Gunnar, en a eitt skalt vinna han fr er vilt.

Skal eg nokku segja Kolskeggi brur num? segir smalamaurinn.

Far og sof, segir Gunnar. Eg mun segja Kolskeggi slkt er mr lkar.

Sveinninn lagist niur og sofnai egar.

Gunnar tk smalahestinn og lagi sul sinn. Hann tk skjld sinn og gyrti sig sverinu lvisnaut, setur hjlm hfu sr, tekur atgeirinn og sng honum htt og heyri Rannveig mir hans.

Hn gekk fram og mlti: Reiulegur ert n son minn og ekki s eg ig slkan fyrr.

Gunnar gengur t og stingur niur atgeirinum og verpur sr sulinn og rur braut. Rannveig gekk til stofu. ar var hreysti miki.

Htt kvei r, segir hn, en lt hrra atgeirinn er Gunnar gekk t.

Kolskeggur heyri og mlti: a mun eigi engra tinda vita.

a er vel, segir Hallgerur, n munu eir reyna hvort hann gengur grtandi undan eim.

Kolskeggur tekur vopn sn og leitar sr a hesti og rur eftir slkt er hann mtti.

Gunnar rur um Akratungu vera og svo til Geilastofna og aan til Rangr og ofan til vas hj Hofi. Konur voru ar stli. Gunnar hljp af hesti snum og batt. riu hinir a. Mhellur voru gtunum vi vai.

Gunnar mlti til eirra: N er a verja sig. Er hr n atgeirinn. Munu r n og reyna hvort eg grt nokku fyrir yur.

eir hljpu allir af baki og sttu a Gunnari. Hallbjrn var fremstur.

Sk eigi a, segir Gunnar. r vildi eg sst illt gera en eg mun engum hlfa ef eg hendur mnar a verja.

a mun ekki gera, segir Hallbjrn. munt drepa vilja brur minn og er a skmm ef eg sit hj og lagi til Gunnars tveim hndum miklu spjti.

Gunnar skaut fyrir skildinum en Hallbjrn lagi gegn um skjldinn. Gunnar skaut svo fast niur skildinum a hann st fastur jrunni en tk til sversins svo skjtt a eigi mtti auga festa og hj me sverinu og kom hndina Hallbirni fyrir ofan lfli svo a af tk.

Skammkell hljp bak Gunnari og hggur til hans me mikilli xi. Gunnar snerist skjtt a honum og lstur vi atgeirinum og kom undir kverk xinni og hraut hn r hendi honum t Rang. Gunnar leggur anna sinn atgeirinum og gegnum Skammkel og vegur hann upp og kastar honum leirgtuna a hfinu. Aulfur austmaur reif upp spjt og skaut a Gunnari. Gunnar tk lofti spjti og skaut aftur egar og fl gegnum skjldinn og austmanninn og niur vllinn. Otkell hggur me sveri til Gunnars og stefnir ftinn fyrir nean kn. Gunnar hljp loft upp og missir Otkell hans. Gunnar leggur atgeirinum til hans og gegnum hann. kemur Kolskeggur a og hleypur egar a Hallkatli og hggur hann banahgg me saxinu. ar vega eir tta.

Kona hljp heim, er s, og sagi Meri og ba hann skilja .

eir einir munu vera, segir hann, a eg hiri aldrei a drepist.

Eigi munt a vilja mla, segir hn, ar mun vera Gunnar frndi inn og Otkell vinur inn.

Klifar nokku jafnan mannfla n, segir hann og l hann inni mean eir brust.

Gunnar rei heim og Kolskeggur eftir verk essi og ra eir hart upp eftir eyrunum og stkk Gunnar af baki og kom standandi niur.

Kolskeggur mlti: Hart rur n frndi.

Gunnar mlti: a lagi Skammkell mr til ors er eg mlti svo: r ri mig ofan."

Hefnt hefir n ess, segir Kolskeggur.

Hva eg veit, segir Gunnar, hvort eg mun v vaskari maur en arir menn sem mr ykir meira fyrir en rum mnnum a vega menn.


Landslagi handan tinds nr. tv vi skari.

55. kafli
Gunnar leitar ra hj Njli sem fyrr...

N spyrjast tindin og mltu a margir a eigi tti etta fyrr fram koma en lklegt var. Gunnar rei til Bergrshvols og sagi Njli verk essi.

Njll mlti: Miki hefir a gert og hefir veri mjg a reyttur.

Hversu mun n ganga san? segir Gunnar.

Vilt a eg segi r a, segir Njll, er eigi er fram komi? munt ra til ings og munt njta vi ra minna og f af essu mli hina mestu smd. Mun etta upphaf vgaferla inna.

R mr heilri nokkur, segir Gunnar.

Eg skal a gera, segir Njll. Veg aldrei meir hinn sama knrunn en um sinn og rjf aldrei stt er gir menn gera meal n og annarra og sst v mli.

Gunnar mlti: rum tlai eg a a skyldi httara en mr.

Svo mun vera, segir Njll, en skalt svo um itt ml hugsa ef etta ber saman a munt skammt eiga lifa en ella munt vera gamall maur.

Gunnar mlti: Veist hva r mun vera a bana?

Veit eg, segir Njll.

Hva? segir Gunnar.

a sem allir munu sst tla, segir Njll.

San rei Gunnar heim.

Maur var sendur Gissuri hvta og Geiri goa v a eir ttu eftir Otkel a mla. Fundust eir a og tluu hversu me skyldi fara. Kom a samt me eim a stt mundi ml til laga. Var a leita hver vi mundi vilja taka en engi var til ess binn.

Svo lst mr, segir Gissur, a n muni tveir kostir. A annar hvor okkar ski mli og munum vi vera a hluta me okkur ea ella mun vera maurinn gildur. Munum vi og svo mega til tla a ungt mun a hrra mli. Er Gunnar frndmargur og vinsll. En s okkar er eigi hltur skal til ra og ekki r ganga fyrr en til enda kemur mli.

San hlutuu eir og hlaut Geir goi a fara me skina.

Litlu sar riu eir vestan yfir r og komu ar sem fundurinn hafi veri vi Rang og grfu upp lkamina og nefndu votta a benjum. San lstu eir og kvddu nu ba um mli. eim var sagt a Gunnar var heima vi rj tigu manna. Spuri Geir goi hvort Gissur vildi a ra vi hundra manna.

Eigi vil eg a, segir hann, a mikill s lismunur.

Riu eir aftur heim. Mlatilbnaur spurist um ll hru og var s orra a rstumiki mundi vera ingi.


Bir tindarnir sem a baki eru.

58. kafli
Konan sem elskai Gunnar... Hildigunnur...

Egill ht maur. Hann var Kolsson ttarssonar ballar er land nam meal Stotalkjar og Reyarvatns. Brir Egils var nundur Trllaskgi, fair Halla hins sterka er var a vgi Holta-ris me sonum Ketils hins slttmla. Egill bj Sandgili. Synir hans voru eir Kolur og ttar og Haukur. Mir eirra var Steinvr systir Starkaar undir rhyrningi. Synir Egils voru miklir menn og kappsamir og hinir mestu jafnaarmenn. eir voru a einu mli og synir Starkaar. Systir eirra var Gurn nttsl. Hn var kvenna frust og kurteisust.

Egill hafi teki vi Austmnnum tveimur. Ht annar rir en annar orgrmur. eir voru frumferlar t hinga, vinslir og augir. eir voru vgir vel og frknir um allt.

Starkaur tti hest gan, rauan a lit, og tti eim svo sem engi hestur mundi hafa vi eim vgi.

Einu hverju sinni var a a eir brur r Sandgili voru undir rhyrningi. eir hfu viurmli miki um alla bndur Fljtshl og ar kom a eir tluu hvort nokkur mundi vilja etja hestum vi . En eir menn voru a mltu a til sma eim og eftirltis a bi mundu vera a engi mundi ora vi a etja enda mundi engi eiga vlkan hest.

svarai Hildigunnur: Veit eg ann mann er ora mun a etja vi yur.

Nefn ann, segja eir.

Hn svarar: Gunnar a Hlarenda hest brnan og mun hann ora a etja vi yur og vi alla ara.

Svo ykir yur konum, segja eir, sem engi muni vera hans maki. En a auvirilega hafi fari fyrir honum Geir goi ea Gissur hvti er eigi ri a oss fari svo.

Yur mun first um fara, segir hn og var eim af hin mesta deila.

Starkaur mlti: Gunnar vildi eg a r leituu sst manna v a erfitt mun yur vera a ganga mti giftu hans.

Leyfa munt oss a vr bjum honum hestaat? segja eir.

Leyfa, segir hann, ef r pretti hann ngu.

eir kvust svo gera mundu.

Riu eir n til Hlarenda. Gunnar var heima og gekk t. Kolskeggur og Hjrtur gengu t me honum og fgnuu eim vel og spuru hvert eir tluu a fara.

Eigi lengra, segja eir. Oss er sagt a eigir hest gan og viljum vr bja r hestaat.

Litlar sgur mega ganga fr hesti mnum, segir Gunnar, hann er ungur og reyndur a llu.

Kost munt lta a etja, segja eir, og gat ess til Hildigunnur a mundir gur af hestinum.

Hv tluu r um a? segir Gunnar.

eir menn voru, segja eir, er a mltu a mundir eigi ora a etja vi vorn hest.

ora mun eg a etja, segir Gunnar, en grlega ykir mr etta mlt.

Skulum vr til ess tla, segja eir, a munir etja?

mun yur ykja fr yur best, segir Gunnar, ef r ri essu. En vil eg ess bija yur a vr etjum svo hestunum a vr gerum rum gaman en oss engi vandri og r geri mr enga skmm. En ef r geri til mn sem til annarra er eigi ri nema eg sveigi ann a yur a yur mun hart ykja undir a ba. Mun eg ar eftir gera sem r geri fyrir.

Ra eir n heim. Starkaur spuri hversu eim hefi farist. eir sgu a Gunnar geri ga fer eirra.

Hann ht a etja hesti snum og kvum vr nr a hestavg skyldi vera. Fannst a llu a honum tti sig skorta vi oss og bast hann undan vandrum.

a mun oft finnast, segir Hildigunnur, a Gunnar er seinreyttur til vandra en hardrgur ef hann m eigi undan komast.

Gunnar rei a finna Njl og sagi honum hestaati og hversu or fru me eim ea hversu tlar a fari hestaati?

munt hafa meira hlut, sagi Njll, en mun hr margs manns bani af hljtast.

Mun nokku hr af hljtast minn bani? segir Gunnar.

Ekki mun a af essu hljtast, segir Njll, en munu eir muna fornan fjandskap, og njan munu eir a r fra og munt ekki anna mega en hrkkva vi.

Gunnar rei heim.


Anton, Hermann og Hjlli... fremstu menn sem fengu loksins myndir teknar af sr.

61. kafli
"essa hnd skal r sna Gunnar dauan kvld"...

eir ra rr saman, Gunnar og brur hans. Gunnar hafi atgeirinn og sveri lvisnaut en Kolskeggur hafi saxi. Hjrtur hafi og alvpni. Riu eir n Tungu. sgrmur tk vel vi eim og voru eir ar nokkura hr. lstu eir yfir v a eir tluu heim a fara. sgrmur gaf eim gar gjafar og bau a ra me eim austur. Gunnar kva engis mundu vi urfa og fr hann eigi.

Sigurur svnhfi ht maur. Hann kom undir rhyrning. Hann bj vi jrs. Hann hafi heiti a halda njsn um ferir Gunnars. Hann sagi eim n til fera hans og kva ekki mundu vera vnna en svo er hann er vi hinn rija mann.

Hversu marga munum vr menn urfa, segir Starkaur, fyrirst?

Rrt mun vera fyrir honum smmenni, segir Sigurur, og eigi er r a hafa frri en rj tigu manna.

Hvar skulum vr fyrir sitja? segir Starkaur.

Vi Knafahla, segir Sigurur, ar sr eigi fyrr en a er komi.

Far Sandgil, segir Starkaur, og seg Agli a eir bist aan fimmtn en vr munum koma han arir fimmtn til Knafahla.

orgeir mlti til Hildigunnar: essi hnd skal r sna Gunnar dauan kveld.

En eg get, segir hn, a berir lgt hfui af ykkrum fundi.

eir fara fjrir fegar undan rhyrningi og ellefu menn arir. Fru eir til Knafahla og biu ar.

Sigurur svnhfi kom Sandgil og mlti: Eg er sendur hinga af Starkai og sonum hans a segja r Egill a r fegar fari til Knafahla a sitja fyrir Gunnari.

Hversu margir skyldum vr fara? segir Egill.

Fimmtn me mr, segir Sigurur.

Kolur mlti: N tla eg mr dag a reyna vi Kolskegg.

Mjg ykir mr tla r, segir Sigurur.

Egill ba Austmenn sna fara.

eir kvust engar sakar eiga vi Gunnar enda arf hr mikils vi, segir rir, er fjldi manns skal fara a remur mnnum.

Gekk Egill braut og var reiur.

Hsfreyja mlti til Austmannsins: Illa hefir Gurn dttir mn broti odd af oflti snu og legi hj r er skalt eigi ora a fylgja mgi num og munt vera ragur maur, segir hn.

Fara mun eg, segir hann, me bnda num og mun hvorgi okkar aftur koma.

San gekk hann til orgrms flaga sns og mlti: Tak vi kistulyklum mnum v a eg mun eim eigi lka oftar. Bi eg a eignist slkt af f okkru sem vilt en far utan og tla ekki til hefnda eftir mig. En ef fer eigi utan verur a inn bani.

Austmaurinn tekur vopn sn og rst flokk me eim.


Hr urfti a fara varlega um klettahrygginn me verhnpi niur vinstra megin.

62. kafli
Draumar Gunnars...

N er ar til mls a taka a Gunnar rur austur yfir jrs. En er hann kom skammt fr nni syfjai hann mjg og ba hann ja ar. eir geru svo. Hann sofnai fast og lt illa svefni.

Kolskeggur mlti: Dreymir Gunnar n.

Hjrtur mlti: Vekja vildi eg hann.

Eigi skal a, segir Kolskeggur, og skal hann njta draums sns.

Gunnar l mjg langa hr. Hann varp af sr skildinum er hann vaknai og var honum ori heitt mjg.

Kolskeggur mlti: Hva hefir ig dreymt frndi?

a hefir mig dreymt, segir Gunnar, a eg mundi eigi rii hafa r Tungu svo fmennur ef mig hefi etta dreymt.

Seg okkur draum inn, segir Kolskeggur.

a dreymdi mig, segir Gunnar, a eg ttist ra fram hj Knafahlum. ar ttist eg sj varga mjg marga og sttu eir allir a mr en eg sneri undan fram a Rang. tti mr eir skja a llum megin en eg varist. Eg skaut alla er fremstir voru ar til er eir gengu svo a mr a eg mtti eigi boganum vi koma. Tk eg sveri og v eg me annarri hendi en lagi me atgeirinum annarri hendi. Hlfi eg mr ekki og ttist eg eigi vita hva mr hlfi. Drap eg marga vargana og me mr Kolskeggur en Hjrt tti mr eir hafa undir og slta honum brjsti og hafi einn hjarta munni sr. En eg ttist vera svo reiur a eg hj varginn sundur fyrir aftan bguna og eftir a ttu mr stkkva vargarnir. N er a r mitt Hjrtur frndi a rir vestur aftur Tungu.

Eigi vil eg a, segir Hjrtur. tt eg viti vsan bana minn vil eg r fylgja.

San riu eir og komu austur hj Knafahlum.

mlti Kolskeggur: Sru frndi mrg spjt koma upp hj hlunum og menn me vopnum?

Ekki kemur mr a a vrum, segir Gunnar, a draumur minn sannist.

Hva skal n til rs taka? segir Kolskeggur. Eg get a viljir eigi renna undan eim.

Ekki skulu eir a v eiga a spotta, segir Gunnar, en ra munum vr fram a Rang nesi. ar er vgi nokku.

Ra eir n fram nesi og bjuggust ar vi.

Kolur mlti er eir riu hj fram: Hvort skal n renna Gunnar?

Kolskeggur mlti: Seg svo fremi fr v er sj dagur er allur.


Ekki gilegasta leiin en skemmtileg ef menn fru varlega.

63. kafli
"eir undan rhyrningi eiga brattann a skja"...

N eggjar Starkaur sna menn. Sna eir fram nesi a eim. Sigurur svnhfi fr fyrstur og hafi trguskjld einbyran en sviu annarri hendi. Gunnar sr hann og sktur til hans af boganum. Hann br upp vi skildinum er hann s rina htt fljga og kom rin gegnum skjldinn og auga svo a t kom hnakkann og var a vg fyrst. Annarri r skaut Gunnar a lfhni ramanni Starkaar og kom s hann mijan og fll hann fyrir ftur bnda einum en bndinn fll um hann veran. Kolskeggur kastar til steini og kom hfu bndanum og var a hans bani.

mlti Starkaur: Ekki mun oss etta duga a hann komi boganum vi og gngum a fram vel og snarplega.

San eggjai hver annan. Gunnar vari sig me boganum mean hann mtti. San kastai hann niur boganum. Tk hann atgeirinn og sveri og vegur me bum hndum. Er bardaginn hinn harasti. Gunnar vegur drjgan menn og svo Kolskeggur.

mlti orgeir Starkaarsonur: Eg ht a fra Hildigunni hfu itt Gunnar.

Ekki mun henni a ykja neinu vara hvort efnir a ea eigi, segir Gunnar, en munt nr ganga hljta ef skalt a meal handa hafa.

orgeir mlti vi brur sna: Hlaupum vr a honum fram allir senn. Hann hefir engan skjld og munum vr hafa r hans hendi.

eir hljpu fram Brkur og orkell og uru skjtari en orgeir. Brkur hggur til Gunnars. Gunnar laust vi atgeirinum svo hart a sveri hraut r hendi Berki. Sr hann til annarrar handar orkel standa hggfri vi sig. Gunnar st nokku hllum fti. Hann sveiflai til sverinu og kom hlsinn orkatli og fauk af hfui.

Kolur mlti Egilsson: Lti mig fram a Kolskeggi. Eg hefi a jafnan mlt a vi mundum mjg jafnfrir til vgs.

Slkt megum vi n reyna, segir Kolskeggur.

Kolur leggur til hans spjti. Kolskeggur v mann og tti sem mest a vinna og kom hann eigi fyrir sig skildinum og kom lagi lri utanftar og gekk gegnum.

Kolskeggur brst vi fast og a honum og hj me saxinu lri og undan ftinn og mlti: Hvort nam eg ig ea eigi?

ess galt eg n, segir Kolur, er eg var berskjaldaur og st nokkura stund hinn ftinn og leit stfinn.

Kolskeggur mlti: Eigi arft a lta , jafnt er sem r snist, af er fturinn.

Kolur fll dauur niur. En er etta sr Egill fair hans hleypur hann a Gunnari og hggur til hans. Gunnar leggur mti atgeirinum og kom Egil mijan. Gunnar vegur hann upp atgeirinum og kastar honum t Rang.

mlti Starkaur: Alls vesall ert rir austmaur er situr hj en n er veginn Egill hsbndi inn og mgur.

spratt upp Austmaurinn og var reiur mjg. Hjrtur hafi ori tveggja manna bani. Austmaurinn hleypur a honum og hggur framan brjsti og ar hol. Hjrtur fll egar dauur niur. Gunnar sr etta og varpar sr skjtt til hggs vi Austmanninn og snur hann sundur miju. Litlu sar sktur Gunnar til Barkar atgeirinum og kom hann mijan og gegnum hann og niur vllinn. hggur Kolskeggur hfu af Hauki Egilssyni en Gunnar hggur hnd af ttari olbogabt.

mlti Starkaur: Fljum n, ekki er vi menn um a eiga.

Gunnar mlti: a mun ykkur fegum ykja illt til frsagnar ef ekki skal mega sj ykkur a i hafi bardaga veri.

San hljp Gunnar a eim fegum og veitti eim verka. Eftir a skildu eir og hfu eir Gunnar marga sra er undan hldu.

fundinum ltust fjrtn menn en Hjrtur hinn fimmtndi. Gunnar reiddi Hjrt heim skildi snum og var hann ar heygur. Margir menn hrmuu hann v a hann var vinsll.

Starkaur kom og heim og grddi Hildigunnur sr eirra orgeirs og mlti: Yur vri miki gefanda til a r hefu ekki illt tt vi Gunnar.

Svo vri a, segir Starkaur.


Komi niur hinum megin hryggjarins.

69. kafli
Afr asigi undir rhyrningi...

er eir hskarlar og Kolskeggur hfu veri rjr ntur Eyjum hefir orgeir Starkaarson njsn af essu og gerir or nafna snum a hann skyldi koma til mts vi hann rhyrningshlsa. San bjst orgeir undan rhyrningi vi hinn tlfta mann. Hann rur upp hlsinn og bur ar nafna sns. Gunnar er n einn heima bnum. Ra eir nafnar skga nokkura. ar kom a eim svefnhfgi og mttu eir ekki anna en sofa. Festu eir skjldu sna limar en bundu hesta sna og settu hj sr vopnin.

Njll var essa ntt rlfsfelli og mtti ekki sofa og gekk mist t ea inn. rhildur spuri Njl hv hann mtti ekki sofa.

Margt ber n fyrir augu mr, sagi hann. Eg s margar fylgjur grimmlegar vina Gunnars og er nokku undarlega. r lta lmlega og fara rlauslega.

Litlu sar rei maur a dyrum og steig af baki og gekk inn og var ar sauamaur eirra rhildar.

Hn mlti: Hvort fannst sauina?

Fann eg a er meira mundi vara, segir hann.

Hva var a? segir Njll.

Eg fann fjra og tuttugu menn, segir hann, skginum uppi. eir hfu bundi hesta sna en svfu sjlfir. eir hfu fest skjldu sna limar.

En svo hafi hann gjrla a huga a hann sagi fr allra eirra vopnabnai og klum.

Njll vissi gjrla hver hvergi hafi veri og mlti til hans: Gott hjna ert , ef slk vru mrg, og skalt jafnan essa njta en vil eg n senda ig.

Hann jtti a fara.

skalt fara, segir Njll, til Hlarenda og segja Gunnari a hann fari til Grjtr og sendi aan eftir mnnum en eg mun fara til mts vi er skginum eru og fla braut. Hefir etta af v vel mti borist a eir munu engis afla essi en lta miki.

Sauamaur fr og sagi Gunnari sem gerst fr llu. Rei Gunnar til Grjtr og stefndi a sr mnnum.

N er a segja fr Njli a hann rur til fundar vi nafna.

varlega liggi r, segir hann, ea til hvers skal fr sj ger hafa veri? Og er Gunnar engi klekktunarmaur. En ef satt skal um tala eru etta hin mestu fjrr. Skulu r a og vita a Gunnar er lisafnai og mun hann hr brtt koma og drepa yur nema r ri undan og heim.

eir brugust vi skjtt og var eim mjg um felmt og tku vopn sn og stigu hesta sna og hleyptu heim undir rhyrning.

Njll fr til mts vi Gunnar og ba hann ekki eya fjlmenni en eg mun fara meal og leita um sttir. Munu eir n vera hflega hrddir. En fyrir essi fjrr skal eigi koma minna, er vi alla er um a eiga, en eigi skal meira koma fyrir vg annars hvors eirra nafna a a kunni vi a bera. Skal eg varveita etta f og svo fyrir sj a s r innan handar er arft til a taka.


ti um allt og uppi um allt... ekta Toppfarar...

71. kafli
Mrur leggur ragjr Gunnari til meins...

Litlu sar finnast eir nafnar og Mrur. Vera eir eigi sttir. ttust eir lta f miki fyrir Meri en hafa ekki mti og bu hann setja ara rager er Gunnari vri til meins.

Mrur kva svo vera skyldu er a n r mitt a orgeir Otkelsson ffli Ormhildi frndkonu Gunnars en Gunnar mun af v lta vaxa okka vi ig. Skal eg ljsta upp eim kvitt a Gunnar muni eigi hafa svo bi vi ig. Skulu i nokkuru sar hafa afr vi Gunnar en skulu i Gunnar eigi heim skja v a a m sr engi tla mean hundurinn lifir.

Smdu eir n essa rager me sr a sj skyldi fram koma.

N lur sumari. orgeir venur komur snar til Ormhildar. Gunnari tti a illa og gerist okki mikill me eim. Fr svo fram um veturinn. N kemur sumar og vera enn oftlega fundir eirra laun.

eir finnast jafnan orgeir undan rhyrningi og Mrur og ra afr vi Gunnar er hann rii ofan Eyjar a sj verk hskarla sinna.

Eitt sinn var Mrur var vi er Gunnar rei ofan Eyjar og sendi mann undir rhyrning a segja orgeiri a mundi vnast til a leita a fara a Gunnari. eir brugu vi skjtt og fara ofan aan vi hinn tlfta mann. En er eir komu Kirkjub voru ar fyrir arir tlf. eir ra um hvar eir skulu sitja fyrir Gunnari og kom a samt a eir skyldu fara ofan til Rangr og sitja ar fyrir honum.

En er Gunnar rei nean r Eyjum rei Kolskeggur me honum. Gunnar hafi boga sinn og rvar og atgeirinn. Kolskeggur hafi saxi og alvpni.


Liti til baka sem enn voru a koma sr yfir hrygginn.

72. kafli
Benreg fyrir blugum bardaga...

S atburur var er eir Gunnar riu nean a Rang a bl fll atgeirinn. Kolskeggur spuri hv a mundi sta.

Gunnar svarai ef slkir atburir yru a a vri kalla rum lndum benrgn og sagi svo lvir bndi Hsing a a vri jafnan fyrir strfundum.

San riu eir til ess er eir su mennina vi na, sj a eir sitja en hafa bundi hestana.

Gunnar mlti: Fyrirst er n.

Lengi hafa eir trlegir veri, segir Kolskeggur, ea hva skal n til ra taka?

Hleypa skulum vi upp hj eim, segir Gunnar, til vasins og bast ar vi.

Hinir sj a og sna egar a eim. Gunnar bendir upp bogann og tekur rvarnar og steypir niur fyrir sig og sktur egar er eir komu skotfri. Sri Gunnar vi a mjg marga menn en drap suma.

mlti orgeir Otkelsson: etta dugir oss ekki, gngum a sem harast.

eir geru svo. Fyrstur gekk nundur hinn fagri, frndi orgeirs. Gunnar skaut atgeirinum til hans og kom skjldinn og klofnai hann tvo hluti en atgeirinn hljp gegnum nund. gmundur flki hljp a baki Gunnari. Kolskeggur s a og hj undan gmundi ba ftur og hratt honum t Rang og drukknai hann egar. Gerist n bardagi mikill og harur og hj Gunnar annarri hendi en lagi annarri. Kolskeggur v og drjgan menn en sri marga.

orgeir Starkaarson mlti til nafna sns: Allltt sr a a eigir fur ns a hefna Gunnari.

orgeir Otkelsson svarar: Vst er eigi vel fram gengi en hefir eigi gengi mr spor enda skal eg eigi ola n frjuor, hleypur a Gunnari af mikilli reii og lagi spjti gegnum skjldinn og svo gegnum hnd Gunnari. Gunnar snarai svo hart skjldinn a spjti brotnai falnum. Gunnar sr annan mann kominn hggfri vi sig og hggur ann banahggi. Eftir a rfur hann atgeirinn tveim hndum. var orgeir Otkelsson kominn nr honum me brugnu sveri og reiddi hart. Gunnar snst a honum skjtt af mikilli reii og rekur gegnum hann atgeirinn og bregur honum loft og keyrir hann t Rang. Og rekur hann ofan vai og festi ar steini einum og heitir ar san orgeirsva.

orgeir Starkaarson mlti: Fljum vr n, ekki mun oss sigurs vera aui a svo bnu.

Snru eir allir fr.

Skjum vi n eftir eim, segir Kolskeggur, og tak bogann og rvarnar og munt komast skotfri vi orgeir Starkaarson.

Gunnar svarai: Eyast munu fsjarnir um a er essir eru bttir er hr liggja n dauir.

Ekki mun r fftt vera, sagi Kolskeggur, en orgeir mun eigi fyrr af lta en hann rur r bana.

Standa munu nokkurir hans makar gtu minni ur en eg hrist , segir Gunnar.

San ra eir heim og segja tindin. Hallgerur fagnai essum tindum og lofai mjg verki.

Rannveig mlti: Vera m a gott s verki en verra verur mr vi en eg tli a gott muni af leia.


Eini tindurinn sem ekki var klifinn... arna var lei upp... en vi slepptum henni samt og ypptum bara xlum me augum nsta tindi.

75. kafli
"Fgur er hlin"...

rinn Sigfsson sagi a konu sinni a hann tlai a fara utan a sumar. Hn kva a vel vera. Tk hann sr fari me Hgna hinum hvta. Gunnar tk sr fari me Arnfinni hinum vkverska og Kolskeggur brir hans.

eir Grmur og Helgi Njlssynir bu fur sinn a hann leyfi eim a fara utan.

Njll mlti: Erfi mun ykkur vera utanfer sj svo a tvsnt mun ykkur vera ykja hvort i haldi lfinu en munu i f smd sumu og mannviring en eigi rvnt a af leii vandri er i komi t.

eir bu jafnan a fara og a var a hann ba fara ef eir vildu. Ru eir sr far me Bri svarta og lafi syni Ketils r Eldu. Og er n mikil umra a mjg leysist braut hinir betri menn r sveitinni.

eir voru frumvaxta synir Gunnars, Hgni og Grani. eir voru menn skaplkir. Hafi Grani miki af skaplyndi mur sinnar en Hgni var vel a sr.

Gunnar ltur flytja vru eirra brra til skips. Og er ll fng Gunnars voru til skips komin og skip var mjg bi rur Gunnar til Bergrshvols og ara bi a finna menn og akkai liveislu llum eim er honum hfu li veitt.

Annan dag eftir br hann snemmendis fer sna til skips og sagi llu lii a hann mundi ra braut alfari og tti mnnum a miki en vntu tilkomu hans sar. Gunnar hverfur til allra heimamanna sinna er hann var binn og gengu menn t me honum allir. Hann stingur niur atgeirinum og stiklar sulinn og ra eir Kolskeggur braut. eir ra fram a Markarfljti. drap hestur Gunnars fti og stkk hann af baki.

Honum var liti upp til hlarinnar og bjarins a Hlarenda. mlti hann: Fgur er hlin svo a mr hefir hn aldrei jafnfgur snst, bleikir akrar en slegin tn, og mun eg ra heim aftur og fara hvergi.

Ger eigi ann vinafagna, segir Kolskeggur, a rjfir stt na v a r mundi engi maur a tla. Og munt a tla mega a svo mun allt fara sem Njll hefir sagt.

Hvergi mun eg fara, segir Gunnar, og svo vildi eg a gerir.

Eigi skal a, segir Kolskeggur, hvorki skal eg essu nast og engu ru v er mr er til tra og mun sj einn hlutur svo vera a skilja mun me okkur en seg a mur minni og frndum mnum a eg tla ekki a sj sland v a eg mun spyrja ig ltinn frndi og heldur mig ekki til tferar.

Skilur me eim. Rur Gunnar heim til Hlarenda en Kolskeggur rur til skips og fer utan.

Hallgerur var fegin Gunnari er hann kom heim en mir hans lagi ftt til. Gunnar situr n heima etta haust og veturinn og hafi ekki margt manna um sig. Lur n vetur r gari.

lafur pi sendi Gunnari mann og ba hann fara vestur anga og Hallgeri en f b hendur mur sinni og Hgna syni snum. Gunnari tti a fsilegt fyrst og jtai v en er a kom vildi hann eigi.

En ingi um sumari lsa eir Gissur sekt Gunnars a Lgbergi. En ur inglausnir voru stefndi Gissur llum vinum Gunnars Almannagj: Starkai undan rhyrningi og orgeiri syni hans, Meri og Valgari hinum gr, Geir goa og Hjalta Skeggjasyni, orbrandi og sbrandi orleikssonum, Eilfi og nundi syni hans, nundi r Trllaskgi, orgrmi austmanni r Sandgili.

Gissur mlti: Eg vil bja yur a vr frum a Gunnari sumar og drepum hann.

Hjalti mlti: v ht eg Gunnari hr ingi er hann geri mest fyrir mn or a eg skyldi aldrei vera afrum vi hann og skal svo vera.

San gekk Hjalti braut en eir ru afr vi Gunnar er eftir voru og hfu handtak a og lgu vi sekt ef nokkur gengi r. Mrur skyldi halda njsnum til nr best gfi fri Gunnari og voru eir fjrir tigir manna essu sambandi. tti eim sr n lti mundu fyrir vera a veia Gunnar er brautu var Kolskeggur og rinn og margir arir vinir Gunnars. Riu menn heim af ingi.

Njll fr a finna Gunnar og sagi honum sekt hans og rna afr vi hann.

Vel ykir mr r fara, sagi Gunnar, er gerir mig varan vi.

N vil eg, segir Njll, a Skarphinn fari til n og Hskuldur sonur minn og munu eir leggja sitt lf vi itt lf.

Eigi vil eg a, segir Gunnar, a synir nir su drepnir fyrir mnar sakar og tt anna a mr.

Fyrir ekki mun a koma, sagi Njll. anga mun sni vandrum er ert ltinn sem synir mnir eru.

Eigi er a lklegt, segir Gunnar, en eigi vildi eg a a hlytist af mr til. En ess vil eg bija ig og yur fega a r sji me Hgna syni mnum. En eg tala ar ekki til er Grani er v a hann gerir margt ekki a mnu skapi.

Njll ht v og rei heim.

a er sagt a Gunnar rei til allra mannfunda og lginga og oru aldrei vinir hans hann a ra. Fr svo fram nokkura hr a hann fr sem sekur maur.

76. kafli
Smur veginn...

Um hausti sendi Mrur Valgarsson or a Gunnar mundi vera einn heima en li allt mundi vera niri Eyjum a lka heyverkum. Riu eir Gissur hvti og Geir goi austur yfir r egar eir spuru a og austur yfir sanda til Hofs. sendu eir or Starkai undir rhyrningi. Og fundust eir ar allir er a Gunnari skyldu fara og ru hversu eir skyldu me fara.

Mrur sagi a eir mundu eigi koma vart Gunnari nema eir tkju bnda af nsta b er orkell ht og ltu hann fara naugan me sr a taka hundinn Sm og fri hann einn heim binn.

Fru eir san austur til Hlarenda en sendu menn a fara eftir orkatli. eir tku hann hndum og geru honum tvo kosti, a eir mundu drepa hann ella skyldi hann taka hundinn en hann kjri heldur a leysa lf sitt og fr me eim. Trair voru fyrir ofan garinn a Hlarenda og nmu eir ar staar me flokkinn. orkell bndi gekk heim binn og l rakkinn hsum uppi og teygir hann rakkann braut geilarnar me sr. v sr hundurinn a ar eru menn fyrir og hleypur hann orkel upp og grpur nrann og rfur ar hol. nundur r Trllaskgi hj me xi hfu hundinum svo a allt kom heilann. Hundurinn kva vi htt svo a a tti eim me dmum miklum vera og fll hann dauur niur.


Strbroti landslag rhyrnings smatrium.

77. kafli
Banavg Gunnar...

Gunnar vaknai sklanum og mlti: Srt ert leikinn Smur fstri og bi svo s til tla a skammt skuli okkar meal.

Skli Gunnars var ger af vii einum og saktur utan og gluggar hj brnsunum og snin ar fyrir speld. Gunnar svaf lofti einu sklanum og Hallgerur og mir hans.

En er eir komu a bnum vissu eir eigi hvort Gunnar mundi heima vera. Gissur mlti a nokkur skyldi fara heim hsin og vita hva af kannai en eir settust niur vllinn mean. orgrmur austmaur gekk upp sklann. Gunnar sr a rauan kyrtil ber vi glugginum og leggur t me atgeirinum hann mijan. orgrmi skruppu fturnir og var laus skjldurinn og hratai hann ofan af ekjunni. Gengur hann san a eim Gissuri ar er eir stu vellinum.

Gissur leit vi honum og mlti: Hvort er Gunnar heima?

Viti r a en hitt vissi eg a atgeir hans var heima. segir Austmaurinn.

Fll hann niur dauur. eir sttu heim a hsunum. Gunnar skaut t rum a eim og varist vel og gtu eir ekki a gert. hljpu sumir hsin upp og tluu aan a a skja. Gunnar kom anga a eim runum og gtu eir ekki a gert og fr svo fram um hr. eir tku hvld og sttu a anna sinn. Gunnar skaut enn t runum og gtu eir enn ekki a gert og hrukku fr anna sinn.

mlti Gissur hvti: Skjum a betur, ekki verur af oss.

Geru eir hr hina riju og voru vi lengi. Eftir a hrukku eir fr.

Gunnar mlti: r liggur ar ti ekjunni og er s af eirra rum og skal eg eirri skjta til eirra. Og er eim a skmm ef eir f geig af vopnum snum.

Mir hans mlti: Ger eigi a son minn a vekir er eir hafa ur fr horfi.

Gunnar reif rina og skaut til eirra og kom Eilf nundarson og fkk hann af sr miki. Hann hafi stai einn saman og vissu eir eigi a hann var srur.

Hnd kom ar t, segir Gissur, og var gullhringur og tk r er l ekjunni og mundi eigi t leita vifanga ef gngt vri inni og skulum vr n skja a.

Mrur mlti: Brennum vr hann inni.

a skal vera aldrei, segir Gissur, a eg viti a lf mitt liggi vi. Er r sjlfrtt a leggja til r au er dugi svo slgur maur sem ert kallaur.

Strengir lgu vellinum og voru hafir til a festa me hs jafnan.

Mrur mlti: Tkum vr strengina og berum um sendana en festum ara endana um steina og snum vindsa og vindum af rfri af sklanum.

eir tku strengina og veittu essa umb alla og fann Gunnar eigi fyrr en eir hfu undi allt aki af sklanum. Gunnar sktur af boganum svo a eir komast aldrei a honum. mlti Mrur anna sinn a eir mundu brenna Gunnar inni.

Gissur svarar: Eigi veit eg hv vilt a mla er engi vill annarra og skal a aldrei vera.

essu bili hleypur upp ekjuna orbrandur orleiksson og hggur sundur bogastrenginn Gunnars. Gunnar rfur atgeirinn bum hndum og snst a honum skjtt og rekur gegnum hann atgeirinn og kastar honum dauum vllinn. hljp upp sbrandur brir hans. Gunnar leggur til hans atgeirinum og kom hann skildi fyrir sig. Atgeirinn renndi gegn um skjldinn og svo meal handleggjanna. Snarai Gunnar svo fast atgeirinn a skjldurinn klofnai en brotnuu bir handleggirnir og fll hann t af vegginum. ur hafi Gunnar sra tta menn en vegi tvo. fkk Gunnar sr tv og sgu a allir menn a hann brygi sr hvorki vi sr n vi bana.

Hann mlti til Hallgerar: F mr leppa tvo r hri nu og sni i mir mn saman til bogastrengs mr.

Liggur r nokku vi? segir hn.

Lf mitt liggur vi, segir hann, v a eir munu mig aldrei f sttan mean eg kem boganum vi.

skal eg n, segir hn, muna r kinnhestinn og hiri eg aldrei hvort ver ig lengur ea skemur.

Hefir hver til sns gtis nokku, segir Gunnar, og skal ig essa eigi lengi bija.

Rannveig mlti: Illa fer r og mun n skmm lengi uppi.

Gunnar vari sig vel og frknlega og srir n ara tta menn svo strum srum a mrgum l vi bana. Gunnar ver sig ar til er hann fll af mi. eir sru hann mrgum strum srum en komst hann r hndum eim og vari sig enn lengi en kom ar a eir drpu hann.

Um vrn hans orti orkell Elfaraskld vsu essi:

Spurum vr hve varist
vgmr kjalar sla
glastrandi geiri,
Gunnar, fyrir Kjl sunnan.
Sknrrir vann sra
sextn viar mna
hrar herimeia
haurmens en tvo daua.

Gissur mlti: Mikinn ldung hfum vr n a velli lagt og hefir oss erfitt veitt og mun hans vrn uppi mean landi er byggt.

San gekk hann til fundar vi Rannveigu og mlti: Vilt veita mnnum vorum tveimur jr er dauir eru og su hr heygir?

A heldur tveimur, segir hn, a eg mundi veita yur llum.

Vorkunn er r til ess er mlir, segir hann, v a hefir mikils misst og kva a ar skyldi engu rna og engu spilla. Fru braut san.

mlti orgeir Starkaarson: Eigi megum vr vera heima bum vorum fyrir Sigfssonum nema Gissur hvti ea Geir goi srt suur hr nokkura hr.

etta mun svo vera, segir Gissur og hlutuu eir og hlaut Geir eftir a vera.

San fr hann Odda og settist ar. Hann tti sr son er Hraldur ht. Hann var laungetinn og ht Bjartey mir hans og var systir orvalds hins veila er veginn var vi Hestlk Grmsnesi. Hann hrsai v a hann hefi veitt Gunnari banasr. Hraldur var Odda me fur snum. orgeir Starkaarson hrsai ru sri a hann hefi Gunnari veitt. Gissur sat heima a Mosfelli.

Vg Gunnars spurist og mltist illa fyrir um allar sveitir og var hann mrgum mnnum mjg harmdaui.


Gengi mefram nstsasta tindinum yfir ann hsta.
Tindfjallajkull hgri hnd en v miur skjunum.

78. og 79. kafli
Haugur Gunnars...

Njll kunni illa lti Gunnars og svo Sigfssynir. eir spuru hvort Njli tti nokku eiga a lsa vgsk Gunnars og ba ml til. Hann kva a ekki mega er maur var sekur orinn og kva heldur mundu vera a veita eim v vegskar a vega nokkura hefnd eftir hann.

eir urpu haug eftir Gunnar og ltu hann sitja upp hauginum. Rannveig vildi eigi a atgeirinn fri hauginn og kva ann einn skyldu honum taka er hefna vildi Gunnars. Tk v engi atgeirinum. Hn var svo hr vi Hallgeri a henni hlt vi a hn mundi drepa hana og kva hana valdi hafa vgi sonar sns. Stkk Hallgerur til Grjtr og Grani sonur hennar. Var gert fskipti me eim. Skyldi Hgni taka land a Hlarenda og b en Grani skyldi hafa leigulnd.

S atburur var a Hlarenda a smalamaur og grikona rku f hj haugi Gunnars. eim tti Gunnar vera ktur og kvea hauginum. Fru au heim og sgu Rannveigu mur Gunnars atburinn en hn ba au fara til Bergrshvols og segja Njli. au geru svo en hann lt segja sr rem sinnum. Eftir a talai hann lengi hljtt vi Skarphinn.

San tk Skarphinn xi sna og fer me eim til Hlarenda. au Hgni og Rannveig tku vi honum allvel og uru honum fegin mjg. Rannveig ba a hann vri ar lengi. Hann ht v. eir Hgni gengu t og inn jafnan. Hgni var maur vasklegur og vel a sr ger og tortryggur og oru au fyrir v eigi a segja honum fyrirburinn.

eir Skarphinn og Hgni voru ti eitt kveld og voru fyrir sunnan haug Gunnars. Tunglskin var bjart en stundum dr fyrir. eim sndist haugurinn opinn og hafi Gunnar snist hauginum og s mti tunglinu. eir ttust sj fjgur ljs hauginum brenna og bar hvergi skugga . eir su a Gunnar var ktlegur og me gleibragi miklu. Hann kva vsu og svo htt a mtti heyra gjrla a eir vru firr:

Mlti dggla deilir,
dum rakkr, s er hi
bjartr me bestu hjarta
benrgn, fair Hgna:
Heldr kvast hjlmi faldinn
hjrilju sj vilja
vttidraugr en vgja,
val-Freyju stafr, deyja -
og val-Freyju stafr deyja.

San laukst aftur haugurinn.

Mundir tra, segir Skarphinn, ef arir segu r?

Tra mundi eg, segir Hgni, ef Njll segi v a a er sagt a hann ljgi aldrei.

Miki er um fyrirburi slka, segir Skarphinn, er hann sjlfur vitrai okkur a hann vildi heldur deyja en vgja fyrir vinum snum og kenndi okkur au r.

Engu mun eg til leiar koma, segir Hgni, nema viljir mr a veita.

N skal eg a muna, segir Skarphinn, hversu Gunnari fr eftir vg Sigmundar frnda yvars. Skal eg n veita r slkt er eg m. Ht fair minn v Gunnari ar er ttir hlut a ea mir hans.

Gengu eir san heim til Hlarenda.


Hsti tindurinn me nnu Elnu forgrunni.

79. kafli
Hefnd Skarphins...

Skarphinn mlti: N skulum vi fara egar ntt v a ef eir spyrja a eg er hr munu eir vera varari um sig.

num rum vil eg fram fara, segir Hgni.

Eftir a tku eir vopn sn er allir menn voru rekkjum. Hgni tekur ofan atgeirinn og sng honum htt.

Rannveig spratt upp af i mikilli og mlti: Hver tekur atgeirinn ar er eg bannai llum me a fara?

Eg tla, segir Hgni, a fra fur mnum og hafi hann til Valhallar og beri ar fram vopnaingi.

Fyrri munt n bera hann, segir hn, og hefna fur ns v a atgeirinn segir manns bana, eins ea fleiri.

San gekk Hgni t og sagi Skarphni orru eirra mmu hans.

San fara eir til Odda. Hrafnar tveir flugu me eim alla lei. eir komu um nttina Odda. eir rku fna heim hsin. hljp t Hraldur og Tjrvi og rku fi upp geilarnar og hfu me sr vopn sn.

Skarphinn spratt upp og mlti: Eigi arft a hyggja a, jafnt er sem r snist, menn eru hr.

San hggur Skarphinn Tjrva banahgg. Hraldur hafi spjt hendi. Hgni hleypur a honum. Hraldur leggur til Hgna. Hgni hj sundur spjtskafti me atgeirinum en rekur atgeirinn gegnum hann. San gengu eir fr eim dauum og sna aan upp undir rhyrning. Skarphinn hleypur hs upp og reytir gras og tluu eir er inni voru a fnaur vri. Tku eir fegar, Starkaur og orgeir, vopn sn og kli og fru t og hljpu upp um garinn. En er Starkaur sr Skarphinn hrist hann og vildi aftur sna. Skarphinn hggur hann vi garinum. kemur Hgni mt orgeiri og vegur hann me atgeirinum.

aan fara eir til Hofs og var Mrur velli ti og ba sr gria og bau alstti.

Skarphinn sagi Meri vg eirra fjgurra. Og slka fr, segir Skarphinn, skalt fara ea selja Hgna sjlfdmi ef hann vill taka.

Hgni kvast hitt hafa tla a sttast ekki vi furbana sna en tk hann sjlfdmi um sir.


Evrvisjnsngur tindinum!
 Sigrn, Harpa, sta H., Gerur og Helga Bjrns... ltu sko ekki framhj sr fara tkifri til a dansa toppnum!
http://www.youtube.com/user/BaraKetils#p/u/57/m0n_LwB2nWg
og
http://www.youtube.com/user/BaraKetils#p/u/56/Ni_20K1v7_M

89. kafli
Kri Slmundarson og Njlssynir vingast...

N er ar til mls a taka er Hkon jarl missti rins. Hann mlti vi Svein son sinn: Tkum langskip fjgur og frum a Njlssonum og drepum v a eir munu vita hafa me rni.

a er eigi gott r, segir Sveinn, a sna skum valda menn en lta ann undan setja er skina ber baki.

Eg skal essu ra, segir jarl.

Halda eir n eftir Njlssonum og leita eirra og finna undir eyjunni.

Grmur s fyrst skip jarlsins og mlti til Helga: Herskip fara hr og kenni eg a hr fer jarl og mun hann oss engan fri bja.

a er mlt, segir Helgi, a hver s vaskur er sig ver vi hvern sem hann um. Skulum vr og verja oss.

Allir bu hann fyrir sj. Tku eir vopn sn.

Jarl kemur n a og kallai og ba upp gefast. Helgi svarar a eir mundu verjast mean eir mttu. Jarl bau llum gri, eim er eigi vildu verja hann, en svo var Helgi vinsll a allir vildu heldur deyja me honum. Jarl skir n a og hans menn en hinir verjast vel og voru eir Njlssynir ar jafnan sem mest var raunin. Jarl bau eim oft griin. eir svruu jafnan hinu sama og kvust aldrei upp skyldu gefast. stti a eim fast slkur r Langeyju, lendur maur jarls, og komst upp skipi remur sinnum.

mlti Grmur: skir fast a og vri vel a hefir erindi.

Grmur reif upp spjt og skaut undir kverk slki og hafi hann egar bana. Litlu sar v Helgi Egil merkismann jarls. stti a Sveinn Hkonarson og lt bera a eim skjldu og uru eir handteknir bir Njlssynir.

Jarl vildi egar lta drepa en Sveinn kva a eigi skyldu og sagi a vri ntt.

mlti jarl: Drepi morgun en bindi rammlega ntt.

Svo mun vera vera, segir Sveinn, en eigi hefi eg vaskari menn fyrir fundi en essa og er a hinn mesti mannskai a taka af lfi.

Jarl mlti: eir hafa drepi tvo hina vskustu vora menn og skulum vr eirra svo hefna a essa skal drepa.

Menn voru eir a vaskari, segir Sveinn, en mun etta gera vera sem vilt.

Voru eir bundnir og fjtrair.

Eftir a sofnai jarl og hans menn. En er eir voru sofnair mlti Grmur til Helga: Braut vildi eg komast ef eg mtti.

Leitum nokkurra braga , segir Helgi.

Grmur segir a ar nr honum liggur x og horfir upp eggin. Grmur skrei anga til og fr skori af sr bogastrenginn vi xinni en fkk hann sr mikil hndunum. leysti hann Helga. Eftir a skreiddust eir fyrir bor og komust land svo a eir jarl uru ekki varir vi. eir brutu af sr fjtrana og gengu annan veg eyna. Tk a morgna. eir fundu ar skip og kenndu a ar var kominn Kri Slmundarson. Fru eir egar fund hans og sgu honum hrakning sna og sndu honum sr sn og kvu mundi jarl svefni.

Kri mlti: Illa verur slkt er eir skulu taka hrakningar fyrir vonda menn er saklausir eru ea hva er n gert nst skapi ykkru?

Fara a jarli, sgu eir, og drepa hann.

Ekki mun oss ess aui vera. segir Kri, en ekki skortir ykkur huga. En skulum vr vita hvort hann er ar n.

San fru eir anga og var jarl brautu.

fr Kri inn til Hlaa fund jarls og fri honum skatta sna.

Jarl mlti: Hefir teki Njlssonu til n?

Svo er vst, segir Kri.

Vilt selja mr ? segir jarl.

a vil eg eigi, sagi Kri.

Vilt sverja ess a vildir eigi a mr fara eftir? segir jarl.

mlti Eirkur jarlsson: Ekki er slks a leita. Hefir Kri jafnan veri vinur vor. Og skyldi eigi svo fari hafa ef eg hefi vi veri. Njlssynir skyldu llu hafa haldi heilu en hinir skyldu hafa haft refsing er til hfu gert. tti mr n sannlegra a gefa Njlssonum smilegar gjafar fyrir hrakningar r er eir hafa haft og srafar.

Jarl mlti: Svo mundi vera vst en eigi veit eg hvort eir munu taka vilja sttir.

mlti jarl vi Kra a hann skyldi leita um sttir vi Njlssonu. San rddi Kri vi Helga hvort hann vildi taka smdir af jarli.

Helgi svarai: Taka vil eg af syni hans, Eirki, en eg vil ekki eiga um vi jarl.

segir Kri Eirki svr eirra brra.

Svo skal vera, segir Eirkur, a eir skulu af mr taka smdina ef eim ykir a betra og segi eim a a eg b eim til mn og skal fair minn ekki mein gera eim.

etta gu eir og fru til Eirks og voru me honum ar til er Kri var binn vestur a sigla. geri Eirkur Kra veislu og gaf honum gar gjafar og svo Njlssonum.

San fru eir Kri vestur um haf fund Sigurar jarls og tk hann vi eim allvel og voru me jarli um veturinn.

En um vori ba Kri Njlssonu a eir fru herna me honum en Grmur kvest a mundu gera ef hann vildi fara me eim til slands. Kri ht v. Fru eir me honum herna. eir herjuu suur um ngulseyjar og allar Suureyjar. hldu eir til Saltris og gengu ar upp og brust vi landsmenn og fengu ar f miki og fru til skipa. aan fru eir suur til Bretlands og herjuu ar. hldu eir til Manar. ar mttu eir Guri konungi r Mn og brust eir vi hann og hfu sigur og drpu Dungal son konungs. ar tku eir f miki. aan hldu eir norur til Kolu og fundu ar Gilla jarl og tk hann vi eim vel og dvldust eir me honum nokkura hr. Jarl fr me eim til Orkneyja fund Sigurar jarls. En um vori gifti Sigurur jarl Gilla jarli Nereii systur sna. Fr hann Suureyjar.


Droplaug, Snds, Hermann, Jrunn, rni, Hildur V., Hjlli, Sigrn, rn, sta H., Leifur.
Helga Bj., Anna Aln, Gerur, harpa, Auur, Halldra ., og Bra tk mynd.
Glensi er alldrei langt undan...

91. kafli
Njlssynir...

Hrappur tti b Hrappstum en var hann jafnan a Grjt og tti hann ar llu spilla. rinn var vel til hans.

Einu hverju sinni var a er Ketill r Mrk var a Bergrshvoli, sgu Njlssynir fr hrakningum snum og kvust miki eiga a heimta a rni nr sem eir tluu til. Njll sagi a a vri best a Ketill talai til vi rin brur sinn.

Hann ht v. Gfu eir Katli tmstund til a tala vi rin.

Litlu sar innti Ketill til vi rin. Njlssynir frttu Ketil en hann kvest ftt mundu fr herma orum eirra en a fannst a rni tti eg mikils vira mgsemd vi yur.

San httu eir talinu og ttust eir sj a erfilega horfi og spuru fur sinn rs hversu me skyldi fara, kvust eigi una a svo bi sti.

Njll svarai: Eigi er slkt svo vant. a mun ykja um sakleysi ef eir eru drepnir og er a mitt r a skjta a sem flestum um a tala vi , a sem flestum veri heyrinkunnigt ef eir svara illa og skal Kri um tala v a hann er skapdeildarmaur. Mun vaxa okki me yur v a eir munu hlaa illyrum saman er menn eiga hlut a. eir eru menn heimskir. a kann og vera a mlt s a synir mnir su seinir til agera og skulu r a ola um stundarsakir v a allt orkar tvmlis er gert er. En svo fremi skulu r ori koma er r tli nokku a a gera ef yvar er illa leita. En ef r hefu vi mig um ri fyrstu mundi aldrei ori hafa veri komi og mundi yur engi svviring a vera. En n hafi r af hina mestu raun og mun a svo aukanda fara um yra svviring a r munu ekki f a gert fyrr en r leggi vandri yur og vegi me vopnum og er v langa nt til a draga.

Eftir a httu eir talinu og var hr margs manna umra .

Einu hverju sinni var a a eir brur tluu til a Kri mundi fara til Grjtr. Kri kvest nnur fer ykja betri en lst hann fara mundu vi a er etta voru r Njls. San fer Kri til fundar vi rin. Tala eir um mli og ykir eim eigi einn veg bum. Kri kemur heim og spyrja Njlssynir hversu or fru me eim rni.

Kri kvast ekki herma mundu or eirra v a mr er von a mlt s slkt svo a r heyri.

rinn hafi sextn karla vga b snum og riu tta me honum hvert er hann fr. rinn var skrautmenni miki. Hann rei jafnan blrri kpu og hafi gylltan hjlm og spjt hendi jarlsnaut og fagran skjld og gyrur sveri. Me honum var jafnan fr Gunnar Lambason og Lambi Sigurarson og Grani son Gunnars fr Hlarenda. Vga-Hrappur gekk honum nst jafnan. Loinn ht og heimamaur hans. Hann var og ferum me rni. Tjrvi ht brir Loins er enn var ferum me rni. eir lgu verst til eirra Njlssona Vga-Hrappur og Grani Gunnarsson og ollu v mest er eim var engi smd ger ea boin.

Synir Njls rddu n um vi Kra a hann mundi fara me eim til Grjtr. Og a geri hann og kva a vel a eir heyru svr rins. Bjuggust eir fjrir Njlssynir og Kri hinn fimmti. eir fara til Grjtr. ar var anddyri breitt og mttu margir menn standa jafnfram.

Kona ein var ti og s fer eirra og segir rni. Hann ba menn ganga anddyri og taka vopn sn. eir geru svo. St rinn mijum dyrum en eir stu til sinnar handar hvor Vga-Hrappur og Grani Gunnarsson, ar nst Gunnar Lambason, Loinn og Tjrvi, Lambi Sigurarson, hver a hendi v a karlar voru allir heima.

eir Skarphinn ganga a nean og gekk hann fyrstur, Kri, Hskuldur, Grmur, Helgi. En er eir koma a dyrunum fllust eim allar kvejur er fyrir voru.

mlti Skarphinn: Allir sum vr velkomnir.

Hallgerur st anddyrinu og hafi tala hljtt vi Hrapp. Hn mlti: a mun engi mla s er fyrir er a r su velkomnir.

Skarphinn mlti: Ekki munu mega or n v a ert annahvort hornkerling ea pta.

Goldin skulu r essi or ur fer heim, segir Hallgerur.

Helgi mlti: ig er eg kominn a finna rinn ef vilt gera mr smd nokkura fyrir hrakningar r er eg hlaut Noregi fyrir nar sakir.

rinn mlti: Aldrei vissi eg a i brur mundu gera drengskap ykkarn til fjr ea hversu lengi skal fjrbn sj yfir standa?

a munu margir mla, segir Helgi, a ttir a bja smdina ar sem lf itt l vi.

mlti Hrappur: ar geri n gfumuninn er s hlaut skellinn er skyldi og dr yur undir hrakningina en oss undan.

Ltil var a gfa, segir Helgi a brega trnai snum vi jarl en taka ig vi.

ykist eigi a mr eiga btina? segir Hrappur. Eg mun bta r v sem mr ykir maklegt.

au ein skipti munum vi vi eigast, segir Helgi, a r mun ekki betur gegna.

Skarphinn mlti: Skipti ekki orum vi Hrapp en gjaldi honum rauan belg fyrir grn.

Hrappur mlti: egi Skarphinn, ekki skal eg spara a bera mna xi a hfi r.

Reynt mun slkt vera, segir Skarphinn, hver grjti hleur a hfi rum.

Fari heim taskegglingar, segir Hallgerur, og munum vr yur svo jafnan kalla han fr en fur yvarn karl hinn skegglausa.

eir fru eigi fyrr heim en allir uru sekir essa ora, eir er fyrir voru, nema rinn. Hann ekti menn af orum essum.

eir fru braut Njlssynir og fru ar til er eir komu heim. eir sgu fur snum.

Nefndu r nokkura votta a orunum? segir Njll.

Enga, sagi Skarphinn, vr tlum ekki a skja etta nema vopnaingi.

a mun engi n tla, segir Bergra, a r ori handa a hefja.

Haf ltinn vi hsfreyja, segir Kri, a eggja sonu na v a eir munu ri framgjarnir.

Eftir a tala eir lengi hljtt allir fegar og Kri.


Ofan af hsta tindi var sni vi me tindarina fjarska a baki.

93. kafli
Sttir Ketils...

Ketill Mrk tti orgeri dttur Njls sem fyrr var sagt en var brir rins og ttist hann vi vant um kominn. Hann rei til Njls og spuri hvort hann vildi nokku bta vg rins.

Njll svarai: Bta vil eg svo a vel s. Og vil eg a leitir ess vi brur na er bauga eiga a taka a eir taki sttum.

Ketill kvast a vildu gera gjarna. Var a r eirra a Ketill skyldi fara og finna alla er gjld ttu a taka og koma grium. San rei Ketill heim.

Ketill fer n a finna brur sna og stefndi eim llum saman til Hlarenda. Tekur hann ar umru vi og var Hgni me honum allri umru og kom svo a menn voru til gerar teknir og lagur til fundur og voru ger manngjld fyrir vg rins og tku eir allir vi btum sem lg stu til. San var mlt fyrir tryggum og bi um sem trlegast. Greiddi Njll f allt af hendi vel og skrulega. Var kyrrt um stund.

Einu hverju sinni rei Njll upp Mrk og tluu eir Ketill dag allan. Rei Njll heim um kveldi og vissi engi maur hva rager hafi veri.

Litlu sar fr Ketill til Grjtr. Hann mlti til orgerar: Lengi hefi eg miki unnt rni brur mnum. Mun eg enn a sna v a eg vil bja til fsturs Hskuldi syni rins.

Gera skal r kost essu, segir hn. skalt veita essum sveini allt a er mtt er hann er roskinn og hefna hans ef hann er me vopnum veginn og leggja f til kvonarmundar honum og skalt etta allt sverja.

Hann jttai essu llu. Fer Hskuldur n heim me Katli og er me honum nokkura hr.


Komi vi syri hryggnum bakaleiinni me ruvsi tsni en af norurbrnum.

94. kafli
Njll bur Hskuldi fstur...

Einu hverju sinni rur Njll upp Mrk og var teki vi honum vel og var hann ar um nttina. Um kveldi gekk sveinninn a honum og kallai Njll hann. Gekk hann egar til hans. Njll hafi fingurgull hendi og sndi sveininum. Sveinninn tk vi gullinu og hugi a og dr fingur sr.

Njll mlti: Vilt iggja gulli a gjf?

iggja vil eg vst, segir sveinninn.

Veist , segir Njll, hva fur num var a bana?

Sveinninn svarar: Veit eg a Skarphinn v hann og urfum vi ekki a a minnast er sst hefir veri og fullar btur hafa fyrir komi.

Betur er svara, segir Njll, en eg spuri og munt vera gur maur.

Gar ykja mr spsgur nar, segir Hskuldur, v a eg veit a ert forspr og lyginn.

Njll mlti: N vil eg bja r fstur ef vilt iggja.

Hskuldur kvast iggja vilja bi ann ga og annan ann sem hann geri honum. Uru r mlalyktir a Hskuldur fr heim me Njli til fsturs. Hann lt sveininum ekki mein og unni miki. Synir Njls leiddu hann eftir sr og geru honum allt til sma.

N lur ar til er Hskuldur er frumvaxti. Hann var bi mikill og sterkur, manna frastur snum og hrur vel, manna best vgur, blur mli, rltur, stilltur vel, orgur til allra manna og vinsll. Njlssonu og Hskuld skildu hvorki or n verk.


Vestmannaeyjar jafn tignarlegar og Snds, Droplaug og Hildur Vals.

95. kafli
Maur er nefndur Flosi...
(Flosatindur hfu hans Klfstindum r Njlssgu - flttinn undan Kra sar sgunni).

Maur er nefndur Flosi. Hann var sonur rar Freysgoa, ssurarsonar, sbjarnarsonar, Heyjangurs-Bjarnarsonar, Helgasonar, Bjarnarsonar bunu. Mir Flosa var Ingunn dttir ris af Espihli, Hmundarsonar heljarskinns, Hjrssonar, Hlfssonar konungs er r fyrir Hlfsrekkum, Hjrleifssonar hins kvensama. Mir ris var Ingunn dttir Helga hins magra er nam Eyjafjr. Flosi tti Steinvru dttur Halls af Su. Hn var laungetin og ht Salvr mir hennar, dttir Herjlfs hins hvta.

Flosi bj a Svnafelli og var hfingi mikill. Hann var mikill vexti og styrkur, manna kappsamastur.

Brir hans ht Starkaur. Hann var eigi sammra vi Flosa. Mir Starkaar var raslaug dttir orsteins tittlings Geirleifssonar en mir raslaugar var Unnur dttir Eyvindar karfa landnmamanns og systir Mlfs hins spaka. Brur Flosa voru eir orgeir og Steinn, Kolbeinn og Egill.

Hildigunnur ht dttir Starkaar brur Flosa. Hn var skrungur mikill og kvenna frust snum. Hn var svo hg a fr konur voru jafn hagar. Hn var allra kvenna grimmust og skaphrust en drengur gur ar sem vel skyldi vera.


Suurhnkur me hlendi baksn skyjum huli a mestu, v miur.

96. kafli
Hallur ht maur er kallaur var Su-Hallur...

Hallur ht maur er kallaur var Su-Hallur. Hann var orsteinsson Bvarssonar. Mir Halls ht rds og var ssurardttir, Hrlaugssonar, Rgnvaldssonar jarls af Mri, Eysteinssonar glumru. Hallur tti Jreii irandadttur hins spaka, Ketilssonar ryms, rissonar iranda r Veradal. Brir Jreiar var Ketill rymur Njarvk og orvaldur fair Helga Droplaugarsonar. Hallkatla var systir Jreiar, mir orkels Geitissonar og eirra iranda. orsteinn ht brir Halls og var kallaur breimagi. Son hans var Kolur er Kri vegur Bretlandi. Synir Halls af Su voru eir orsteinn og Egill, orvarur og Ljtur og irandi s er drpu dsir.

rir ht maur og var kallaur Holta-rir. Hans synir voru eir orgeir skorargeir og orleifur krkur og orgrmur hinn mikli.


Niur suurhrygginn a Katrnargili.

97.kafli
Hskuldur hvtanessgoi og Hildugunnur...

N er ar til mls a taka a Njll talai vi Hskuld fstra sinn: Rs vildi eg r leita fstri og kvonfangs.

Hskuldi kvest a vel a skapi og ba hann fyrir sj ea hvar vilt helst leita?

Njll svarar: Kona heitir Hildigunnur og er Starkaardttir rarsonar Freysgoa. ann veit eg kost bestan.

Hskuldur mlti: Sj einn fyrir fstri minn. a skal mitt r sem vilt vera lta.

Hr munum vi leita, segir Njll.

Litlu sar kvaddi Njll menn til ferar me sr. Fru eir Sigfssynir og synir Njls allir og Kri Slmundarson. eir ra austur til Svnafells. F eir ar gar vitkur.

Um daginn eftir ganga eir Njll of Flosi tal.

ar koma niur rur Njls a hann segir svo: a er erindi mitt hinga a vr frum bnorsfr og mlum til mga vi ig Flosi en til eiginors vi Hildigunni brurdttur na.

Fyrir hvers hnd? segir Flosi.

Fyrir hnd Hskulds rinssonar fstra mns, segir Njll.

Vel er slkt stofna, segir Flosi, en hafi r miki httu hvorir vi ara ea hva segir fr Hskuldi?

Gott m eg fr honum segja, segir Njll, og skal eg svo f til leggja a yur yki smilega ef r vilji etta ml a litum gera.

Kalla munum vr hana, segir Flosi, og vita hversu henni ltist maurinn.

Var sent eftir henni og kom hn anga.

Flosi segir henni bnori.

Hn kvast vera kona skapstr og veit eg eigi hversu mr er hent vi a er ar eru svo menn fyrir en a eigi sur a sj maur hefir ekki mannaforr. Og hefir a mlt a mundir eigi gifta mig goorslausum manni.

a er ri eitt til, segir Flosi, ef vilt eigi giftast Hskuldi a mun eg engan kost gera.

a mli eg eigi, segir hn, a eg vilji eigi giftast Hskuldi ef eir f honum mannaforr. En ellegar mun eg engan kost gera.

Njll mlti: vil eg ba lta mn um etta ml rj vetur.

Flosi svarai a svo skyldi vera.

ann hlut vildi eg til skilja, segir Hildigunnur, ef essi r tkjust a vi vrum austur hr.

Njll kvast a vilja skilja undir Hskuld en Hskuldur kvast mrgum vel tra en engum betur en fstra snum.

N ra eir austan.

Njll leitai Hskuldi um mannaforr og vildi engi selja sitt goor.

Lur n sumari til Alingis. etta sumar voru ingdeildir miklar. Geri margur sem vant var a fara til fundar vi Njl en hann lagi a til mla manna sem ekki tti lklegt a eyddust sknir og var af v rta mikil er mlin mttu eigi lkast og riu menn heim af ingi sttir.

Lur n ar til er kemur anna ing. Njll rei til ings. Og er fyrst kyrrt ingi allt ar til er Njll talar a mnnum vri ml a lsa skum snum.

Margir mltu a til ltils tti a koma er engi kmi snu mli fram a til alingis vri stefnt og viljum vr heldur, segja eir, heimta vort ml me oddi og eggju.

Svo m eigi vera, segir Njll, og hlir a hvergi a hafa eigi lg landi. En hafi r miki til yvars mls um a og kemur a til vor er lgin kunnum og eim skulum stra. ykir mr a r a vr kllumst saman allir hfingjar og tlum um.

eir gengu til lgrttu.

Njll mlti: ig kve eg a essu Skafti roddsson og ara hfingja a mr ykir sem mlum vorum s komi ntt efni ef vr skulum skja ml fjrungsdmum og veri svo vafi a eigi megi lkast n fram ganga. ykir mr a rlegast a vr ttum hinn fimmta dm og sktum ar au ml er eigi mega lkast fjrungsdmi.

Hversu skalt , sagi Skafti, nefna fimmtardminn, er fyrir forn goor er nefndur fjungsdmur, rennar tylftir r fjrungi hverjum?

Sj mun eg r til ess, segir Njll, a taka upp n goor, eir er best eru til fallnir r fjrungi hverjum, og segist eir ing me eim er a vilja.

ennan kost viljum vr, segir Skafti, ea hversu vandar sknir skulu hr vera?

au ml skulu hr koma, segir Njll, um alla ingsafglpun ef menn bera ljgvitni ea ljgkviu. Hr skulu og koma vefangsml ll au er menn vefengja fjrungsdmi og skal eim stefna til fimmtardms. Svo og ef menn bja f ea taka f til lis sr og innihafnir rla ea skuldarmanna. essum dmi skulu vera allir hinir styrkjustu eiar og fylgja tveir menn hverjum eii er a skulu leggja undir egnskap sinn er hinir sverja. Svo skal og ef annar fer me rtt ml en annar me rangt, skal eftir eim dma er rtt fara a skn. Hr skal og skja hvert ml sem fjungsdmi utan a er nefndar eru fernar tylftir fimmtardm, skal skjandi nefna sex menn r dmi en verjandi ara sex. En ef hann vill eigi r nefna skal skjandi nefna r sem hina sem verjandi tti. En ef skjandi nefnir eigi r er ntt mli v a rennar tylftir skulu um dma. Vr skulum og hafa lgrttuskipun a eir er sitja mijum pllum skulu rttir a ra fyrir lofum og lgum og skal velja til ess er vitrastir eru og best a sr. ar skal og vera fimmtardmur. En ef eir vera eigi sttir er lgrttu sitja hva eir vilja lofa ea lg leia, skulu eir ryja lgrttu til og skal ra afl me eim. En ef s er nokkur fyrir utan lgrttu a eigi ni inn a ganga ea ykist borinn vera mli skal hann verja lriti svo a heyri lgrttu og hefir hann ntt fyrir eim ll lof eirra og allt a er eir mltu til lgskila og vari lriti.

Eftir a leiddi Skafti roddsson lg fimmtardm og allt etta er n var tali. Eftir a gengu menn til Lgbergs. Tku menn upp n goor. Norlendingafjrungi voru essi n goor: Melmannagoor Mifiri og Laufsingagoor Eyjafiri.

kvaddi Njll sr hljs og mlti: a er mrgum mnnum kunnigt hversu fari hefir me oss sonum mnum og Grjtrmnnum a eir drpu rin Sigfsson en var sst mli og eg tk vi Hskuldi syni rins. Hefi eg n ri honum kvonfang ef hann fr goor nokku en engi vill selja sitt goor. Vil eg n bija yur a r leyfi a eg taki upp ntt goor Hvtanesi til handa Hskuldi.

Hann fkk a lof af llum. Tekur Njll n upp goori til handa Hskuldi og var hann san kallaur Hskuldur Hvtanesgoi.

Eftir etta ra menn heim af ingi.

Njll dvaldist skamma stund heima ur hann rei austur til Svnafells og synir hans og Hskuldur og vekur bnori vi Flosa en hann kvest efna mundu ll ml vi . Var Hildigunnur fstnu Hskuldi og kvei brlaupsstefnu og lkur svo me eim. Ra eir heim.

En anna sinn riu eir til brlaups. Leysti Flosi t allt f Hildigunnar eftir boi og greiddi vel af hendi. Fru au til Bergrshvols og voru ar au misseri og fr allt vel me eim Hildigunni og Bergru. Um vori eftir keypti Njll land Ossab og fr a Hskuldi og fer hann anga byggum snum. Njll r honum hjn ll. Og svo var dtt me eim llum saman a engum tti r ri nema eir ru allir um. Bj Hskuldur Ossab lengi svo a hvorir studdu annarra smd og voru synir Njls ferum me Hskuldi. Svo var kaft um vinttu eirra a hvorir buu rum heim hvert haust og gfu strgjafar. Fer svo lengi fram.


a var reykspla niur a htti fremstu manna.

98. kafli
Hskuldur Njlsson veginn...

Maur ht Ltingur. Hann bj Smsstum. Hann tti konu er Steinvr ht. Hn var Sigfsdttir, systir rins. Ltingur var mikill maur vexti og styrkur og auigur a f, illur viureignar.

a var einu hverju sinni a Ltingur hafi bo inni Smsstum. Hann hafi anga boi Hskuldi Hvtanesgoa og Sigfssonum. eir komu ar allir. ar var og Grani Gunnarsson og Gunnar Lambason og Lambi Sigurarson.

Hskuldur Njlsson tti b Holti og mir hans og rei hann jafnan til bs sns fr Bergrshvoli og l lei hans um gar Smsstum. Hskuldur tti son er mundi ht. Hann hafi blindur veri borinn. Hann var mikill vexti og flugur.

Ltingur tti brur tvo. Ht annar Hallsteinn en annar Hallgrmur. eir voru hinir mestu eirarmenn og voru eir jafnan me Ltingi brur snum v a arir menn komu ekki skapi vi .

Ltingur var ti lngum um daginn en stundum gekk hann inn. Hann gekk til stis sns. kom kona inn er ti hafi veri.

Hn mlti: Of fjarri voru r ti a sj er ofltinn rei um gar.

Hver oflti var s, segir Ltingur, er segir fr?

Hskuldur Njlsson rei hr um gar, segir hn.

Ltingur mlti: Oft rur hann hr um gar og er mr eigi skapraunarlaust og bst eg til ess Hskuldur mgur a fara me r ef vilt hefna fur ns og drepa Hskuld Njlsson.

a vil eg eigi, segir Hskuldur, og launa eg verr en vera skyldi Njli fstra mnum og rfst aldrei fyrir heimbo og spratt upp undan borinu og lt taka hesta sna og rei heim.

Ltingur mlti til Grana Gunnarssonar: varst hj er rinn var veginn og mun r a minnisamt og svo Gunnar Lambason og Lambi Sigurarson. Vil eg n a vr rum a Hskuldi Njlssyni og drepum hann kveld er hann rur heim.

Nei, segir Grani, ekki mun eg fara a Njlssonum og rjfa stt er gir menn geru.

Slkum orum mlti hver eirra og svo Sigfssynir og tku a r allir a ra braut.

mlti Ltingur er eir voru brautu: a vita allir menn a eg hefi vi engum btum teki eftir rin mg minn. Skal eg og aldrei una v a engi komi mannhefnd eftir hann.

San kvaddi hann til ferar me sr brur sna tvo og hskarla rj. eir fru lei fyrir Hskuld og stu fyrir honum norur fr gari grf nokkurri og biu ar til ess er var miur aftan. rei Hskuldur a eim. eir spretta upp allir me vopnum og skja a honum. Hskuldur varist svo vel a eir f lengi eigi sttan hann. En ar kom um sir a hann sri Lting hendi en drap heimamenn hans tvo og fll san. eir sru Hskuld sextn srum en eigi hjuggu eir hfu af honum. eir fru skgana fyrir austan Rang og flu sig ar.

etta kveld hi sama hafi smalamaur Hrnjar fundi Hskuld dauan og fr heim og sagi Hrnju vg sonar sns.

Hn mlti: Ekki mun hann dauur vera ea var af hfui?

Eigi var a, segir hann.

Vita mun eg ef eg s, segir hn, og tak hest minn og akfri.

Hann geri svo og bj um me llu og san fru au anga sem Hskuldur l.

Hn leit srin og mlti: Svo er sem mig vari a hann mundi ekki dauur me llu og mun Njll gra strri sr.

San tku au og lgu hann vagarnar og ku til Bergrshvols og bru ar inn sauahs og lta hann sitja upp vi vegginn. San gengu au heim bi og drpu dyr og gekk hskarl einn til dyra. Hn snarar egar inn hj honum og fer ar til er hn kemur a hvlu Njls. Hn spuri hvort Njll vekti. Hann kvest sofi hafa ar til en n er eg vaknaur. Ea hv ert hr komin svo snemma?

Hrn mlti: Statt upp r binginum fr elju minni og gakk t me mr og svo hn og synir nir.

au stu upp og gengu t.

Skarphinn mlti: Tkum vr vopn vor og hfum me oss.

Njll lagi ekki til ess og hljpu eir inn og gengu t vopnair. Fer Hrn fyrir til ess er au koma a sauahsinu.

Hn gengur inn og ba au ganga eftir.

Hn vatt upp skriljsi og mlti: Hr er n, Njll, Hskuldur son inn og hefir fengi sr sr mrg og mun hann n urfa lkningar.

Njll mlti: Dauamrk s eg honum en engi lfsmrk ea hv hefir eigi veitt honum nbjargir er opnar eru nasarnar?

a tlai eg Skarphni, segir hn.

Skarphinn gekk a og veitti honum nbjargir.

Skarphinn mlti vi fur sinn: Hver segir a hann hafi vegi?

Njll svarar: Ltingur af Smsstum mun hafa vegi hann og brur hans.

Hrn mlti: r fel eg hendi Skarphinn a hefna brur ns og vnti eg a r muni vel fara a hann s eigi skilgetinn og munir mest eftir ganga.

Bergra mlti: Undarlega er yur fari er r vegi vg au er yur rekur lti til en melti slkt og sji fyrir yur svo a ekki verur af og mun hr koma skjtt Hskuldur Hvtanesgoi og bija yur stta og munu r veita honum a og er n til a ra ef r vilji.

Skarphinn mlti: Eggjar mir vor oss n lgeggjan.

San hljpu eir t allir. Hrn gekk me Njli og var ar um nttina.


Katrnargil llu snu veldi en steingr litinn eins og allt umhverfi - verur gaman a vera saman sar litina umvhverfinu egar askan er horfin.

99. kafli
Njll og Hskuldur n sttum...

N er a segja fr eim Skarphni a eir stefna upp til Rangr.

Skarphinn mlti: Stndum vr n og hlum til.

eir geru svo.

San mlti hann: Frum vr n hljtt v a eg heyri mannaml upp me nni. Ea hvort vilji i heldur eiga vi Lting einn ea vi brur hans ba?

eir kvust heldur vilja eiga vi Lting einn.

honum er veiurin meiri, segir Skarphinn, og ykir mr illa ef undan ber en eg treysti mr best um a eigi dragi undan.

Til skulum vi svo stefna, segir Helgi, ef vi komumst fri a eigi reki undan.

San gengu eir anga sem Skarphinn hafi heyrt mannamli og sj hvar eir Ltingur eru vi lk einn. Skarphinn hleypur egar yfir lkinn og melbakkann rum megin. ar st Hallgrmur uppi og eir brur. Skarphinn hggur lri Hallgrmi svo a egar tk undan ftinn en rfur Hallkel annarri hendi. Ltingur lagi til Skarphins. Helgi kom a og br vi skildinum og kom ar lagi. Ltingur tk upp stein og laust Skarphin og var Hallkell laus. Hallkell hleypur upp melbakkann og kemst eigi upp annan veg en hann sktur niur knjnum. Skarphinn slmir til hans xinni Rimmuggi og hggur sundur honum hrygginn. Ltingur snr n undan en eir Grmur og Helgi eftir og kemur snu sri hann hvor eirra. Ltingur kemst t na undan eim og svo til hrossa og hleypir til ess er hann kemur Ossab. Hskuldur var heima. Ltingur finnur hann egar og segir honum verkin.

Slks var r von, segir Hskuldur, frst rasandi mjg. Mun hr sannast a sem mlt er a skamma stund verur hnd hggi fegin. ykir mr sem r yki n sjvert hvort munt f haldi ig fyrir Njlssonum.

Svo er vst, segir Ltingur, a eg komst nauulega undan en vildi eg n a kmir mr stt vi Njl og sonu hans og mtti eg halda bi mnu.

Svo skal vera, segir Hskuldur.

San lt Hskuldur sla hest sinn og rei til Bergrshvols vi hinn stta mann. voru synir Njls heima komnir og hfu lagst til svefns. Hskuldur fr egar a finna Njl og gengu eir tal.

Hskuldur mlti til Njls: Hinga er eg kominn a bija fyrir Ltingi mgi mnum. Hefir hann strt af gert vi yur, rofi stt og drepi son inn.

Njll mlti: Ltingur mun ykjast miki afhro goldi hafa lti brra sinna. En ef eg geri nokkurn kost mun eg n lta a njta og mun eg a skilja fyrir sttina a brur Ltings skulu helgir falli hafa. Ltingur skal og ekki hafa fyrir sr sn en bta Hskuld fullum btum.

a vil eg, segir Hskuldur, a einn dmir.

Njll svarar: a mun eg n gera sem vilt.

Vilt nokku, segir Hskuldur, a synir nir su vi?

Njll svarar: Ekki mun nr sttinni en ur en halda munu eir stt er eg geri.

mlti Hskuldur: Lkum vi mlinu og sel Ltingi gri fyrir sonu na.

Svo skal vera, segir Njll.

a vil eg, segir Njll, a Ltingur gjaldi tv hundru silfurs fyrir vg Hskulds en bi Smsstum og ykir mr rlegra a hann selji land sitt og rist braut. En eigi fyrir v, ekki mun eg rjfa tryggir honum n synir mnir. En ykir mr vera mega a nokkur rsi s upp sveit a honum s visjvert. En ef svo ykir sem eg geri hann hrassekan leyfi eg a hann s hr sveit en hann byrgist mestu til.

San fr Hskuldur heim.

eir vknuu Njlssynir og spuru fur sinn hva komi hefi en hann sagi eim a Hskuldur var ar, fstri hans.

Hann mundi bija fyrir Ltingi, segir Skarphinn.

Svo var, segir Njll.

a var illa, segir Grmur.

Ekki mundi Hskuldur hafa skoti skildi fyrir hann, segir Njll, ef hefir drepi hann er r var tla.

Teljum vr ekki fur vorn, segir Skarphinn.

N er a segja fr v a stt essi helst me eim san.


Bleika gengi vinstra megin... bakraddirnar Evrvisjn fingu ;-)

106. kafli
mundi blindi fr sjnina...

S atburur var rem vetrum sar ingsklaingi a mundi hinn blindi var ar, son Hskulds Njlssonar. Hann lt leia sig ba meal. Hann kom b er Ltingur var inni af Smsstum. Hann ltur leia sig inn bina og ar fyrir sem Ltingur sat.

Hann mlti: Er hr Ltingur af Smsstum?

J, segir Ltingur, ea hva vilt mr?

Eg vil vita, segir mundi, hverju vilt bta mr fur minn. Eg er laungetinn og hefi eg vi engum btum teki.

Btt hefi eg fur inn fullum btum, segir Ltingur, og tk vi furfair inn og furbrur en brur mnir voru gildir. Og var bi a eg hafi illa til gert enda kom eg allhart niur.

Ekki spyr eg a v, segir mundi, a hefir btt eim. Veit eg a r eru sttir. Og spyr eg a v hverju vilt mr bta.

Alls engu, segir Ltingur.

Eigi skil eg, segir mundi, a a muni rtt fyrir gui svo nr hjarta sem hefir mr hggvi. Enda kann eg a segja r ef eg vri heileygur bum augum a hafa skyldi eg annahvort fyrir fur minn fbtur ea mannhefndir enda skipti gu me okkur.

Eftir a gekk hann t. En er hann kom bardyrnar snst hann innar eftir binni. lukust upp augu hans.

mlti hann: Lofaur srt gu, drottinn minn. S eg n hva vilt.

Eftir a hleypur hann innar eftir binni ar til er hann kemur fyrir Lting og hggur me xi hfu honum svo a hn st hamri og kippir a sr xinni. Ltingur fellur fram og var egar dauur. mundi gengur t bardyrnar. Og er hann kom au hin smu spor sem augu hans hfu upp lokist lukust n aftur og var hann alla vi blindur san.

Eftir a ltur hann fylgja sr til Njls og sona hans. Hann segir eim vg Ltings.

Ekki m saka ig um etta, segir Njll, v a slkt er mjg kvei en vivrunarvert ef slkir atburir vera a stinga eigi af stokki vi er svo nr standa.

San bau Njll stt frndum Ltings. Hskuldur Hvtanesgoi tti hlut a vi frndur Ltings a eir tkju sttum og var lagi ml ger og fllu hlfar btur niur fyrir sakastai er mundi tti eiga. Eftir a gengu menn til trygga og veittu frndur Ltings munda tryggir.

Menn riu heim af ingi og er n kyrrt lengi.


Hjlli, Jrunn, Anton, leifur, Hermann, Snds, Droplaug, Hildur Vals., Harpa og Gerur.

111. kafli
Vg Hskuldar

enna tma vaknai Hskuldur Hvtanesgoi. Hann fr kli sn og tk yfir sig skikkjuna Flosanaut. Hann tk kornkippu og sver ara hnd og fer til gerisins og sir niur korninu.

eir Skarphinn hfu a mlt me sr a eir skyldu allir honum vinna. Skarphinn spratt upp undan garinum. En er Hskuldur s hann vildi hann undan sna.

hljp Skarphinn a honum og mlti: Hir eigi a hopa hl, Hvtanesgoinn og hggur til hans og kom hfui og fll Hskuldur knin.

Hann mlti etta vi er hann fll: Gu hjlpi mr en fyrirgefi yur.

Hljpu eir a honum allir og unnu honum.

Eftir a mlti Mrur: R kemur mr hug.

Hvert er a? segir Skarphinn.

a er eg mun fara heim fyrst en san mun eg fara upp til Grjtr og segja eim tindin og lta illa yfir verkinu. En eg veit vst a orgerur mun bija mig a eg lsi vginu og mun eg a gera v a eim mega a mest mlaspell vera. Eg mun og senda mann Ossab og vita hversu skjtt au taki til ra og mun s spyrja ar tindin og mun eg lta sem eg taki af eim.

Far svo me vst, segir Skarphinn.

eir brur fru heim og Kri. Og er eir komu heim sgu eir Njli tindin.

Hrmuleg tindi eru etta, segir Njll, og er slkt illt a vita v a a er satt a segja a svo fellur mr etta nr um trega a mr tti betra a hafa lti tvo sonu mna og lifi Hskuldur.

a er nokkur vorkunn, segir Skarphinn. ert maur gamall og er von a r falli nr.

Eigi er a sur en elli, segir Njll, a eg veit gerr en r hva eftir mun koma.

Hva mun eftir koma? segir Skarphinn.

Daui minn, segir Njll, og konu minnar og allra sona minna.

Hva spir fyrir mr? segir Kri.

Erfitt mun eim veita a ganga mt giftu inni, segir Njll, v a munt eim llum drjgari vera.

Sj einn hlutur var svo a Njli fll svo nr a hann mtti aldrei klkkvandi um tala.


Vatnsdalur og Fiska dalsbortni me Vatnsdalsfjall fjrst... sji reykspli niur...

117. kafli
Mrur endurheimtir fyrri vld og hrif...

Sigfssynir spuru a Flosi var vi Holtsva og riu anga til mts vi hann og var ar Ketill r Mrk og Lambi brir hans, orkell og Mrur og Sigmundur Sigfssynir. ar var og Lambi Sigurarson og Gunnar Lambason og Grani Gunnarsson, Vbrandur Hmundarson. Flosi st uppi mti og fagnai eim llum bllega.

eir gengu fram a nni. Flosi hafi af eim sannar sgur og skilur hvergi og Runlf Dal.

Flosi mlti til Ketils r Mrk: ig kve eg a essu. Hversu harsninn ert etta ml ea arir Sigfssynir?

Ketill mlti: a vildi eg a sttir yru me oss. En hefi eg svari eia a skiljast eigi vi essi ml fyrr en yfir lkur me nokkuru mti og leggja lf .

Flosi mlti: Drengur ert mikill og er slkum mnnum allvel fari.

eir tku bir senn til ora Grani Gunnarsson og Gunnar Lambason: Sektir viljum vr a fram komi og mannr.

Flosi mlti: Eigi er ri a bi s a vr kjsum og deilum.

Grani mlti: a var mr hug er eir drpu rinn Markarfljti en san Hskuld son hans a eg mundi aldrei sttast vi heilum sttum v a eg vildi vera ar gjarna er eir vru allir drepnir.

Flosi mlti: Seti hefir svo nr a mttir hafa hefnt essa ef hefir haft til rek og karlmennsku. ykir mr sem ess bijir n og margur annarra er mundir miki f til gefa er stundir la a hefir eigi ori vi staddur. S eg a gjrla a oss veitti a a vilja a vr drpum Njl ea sonu hans, eru eir svo mikils httar menn og strttair a ar mun svo miki eftirml vera a vr munum fyrir margs manns kn ganga vera og bija oss lis ur vr komum oss stt og r essum vanda. Megi r og svo til tla a eir munu margir snauir er ur eiga strf en sumir munu lta bi fi og lfi.

Mrur Valgarsson rei til fundar vi Flosa og kvast ra vilja til ings me honum me llu lii snu. Flosi tk v vel og hf bnor vi hann a hann skyldi gifta Rannveigu dttur sna Starkai er bj a Stafafelli, brursyni Flosa. Gekk Flosa a til a hann ttist svo ra undir sig trna hans og fjlmenni. Mrur tk vnlega og veik undir Gissur hinn hvta og ba tala um ingi. Mrur tti orktlu dttur Gissurar hvta. eir Mrur og Flosi riu bir saman til ings og tluu alla daga.


Eki a Keldum yfir Fiska... Anna Eln hrkutl og tti engum vandrum me a elda jeppana ;-)

127.
Sasta kvldmltin...

N er ar til mls a taka a Bergrshvoli a eir Grmur og Helgi fru til Hla, ar voru eim fstru brn, og sgu a fur snum a eir mundu ekki heim um kveldi.

eir voru Hlum allan daginn. ar komu konum ftkar og kvust komnar a langt. eir brur spuru r tinda. r kvust engi kunna tindi a segja en segja kunnum vr nlundu nokkura.

eir spuru hverja nlundu r segu og bu r eigi leyna. r sgu svo vera skyldu.

Vr komum a ofan r Fljtshl og sum vr Sigfssonu alla ra me alvpni og stefnu eir upp rhyrningshlsa og voru fimmtn flokki. Vr sum og Grana Gunnarsson og Gunnar Lambason og voru eir fimm saman. eir stefndu hina smu lei. Og kalla m a n s allt fr og flaug um hrai.

Helgi Njlsson mlti: mun Flosi kominn austan og munu eir allir komnir til mts vi hann og skulum vi Grmur vera ar sem Skarphinn er.

Grmur kva svo vera skyldu og fru eir heim.

enna aftan hinn sama mlti Bergra til hjna sinna: N skulu r kjsa yur mat kveld a hver hafi a er mest fsir til v a enna aftan mun eg bera sast mat fyrir hjn mn.

a skyldi eigi vera, sgu eir er hj voru.

a mun vera, segir hn, og m eg miklu fleira af segja ef eg vil og mun a til merkja a eir Grmur og Helgi munu heim koma kveld ur menn eru mettir. Og ef etta gengur eftir mun svo fara fleira sem eg segi.

San bar hn mat bor.

Njll mlti: Undarlega snist mr n. g ykist sj um alla stofuna og ykir mr sem undan su gaflveggirnir bir en bl eitt allt bori og maturinn.

llum fannst miki um rum en Skarphni. Hann ba menn ekki syrgja n lta rum herfilegum ltum svo a menn mttu or v gera mun oss vandara gert en rum a vr berum oss vel og er a jafnt a vonum.

eir Grmur og Helgi komu heim ur bor voru ofan tekin og br mnnum mjg vi a. Njll spuri hv eir fru svo hverft en eir sgu slkt sem eir hfu frtt. Njll ba engan mann til svefns fara og vera vara um sig.


Komum vi Gunnarssteini bakaleiinni

128. kafli
Afrin a Bergrshvoli...

N er ar til a taka er Flosi er.

Hann mlti: N munum vr ra til Bergrshvols og koma ar fyrir nttml.

eir gera n svo. Dalur var hvolinum og riu eir anga og bundu ar hesta sna og dvldust ar til ess er mjg lei kveldi.

Flosi mlti: N skulum vr ganga heim a bnum og ganga rngt og fara seint og sj hva eir taki til rs.

Njll st ti og synir hans og Kri og allir heimamenn og skipuust fyrir hlainu og var a nr rr tigir manna.

Flosi nam staar og mlti: N skulum vr a hyggja hva eir taka til rs v a mr lst svo ef eir standa ti fyrir sem vr munum aldrei stta geta.

er vor fr ill, segir Grani Gunnarsson, ef vr skulum eigi ora a a skja.

a skal og eigi vera, segir Flosi, og skulum vr a ganga a eir standi ti. En a afhro munum vr gjalda a margur mun eigi kunna fr a segja hvorir sigrast.

Njll mlti til sinna manna: Hva sji r til hversu miki li eir hafa?

eir hafa bi miki li og harsni, segir Skarphinn, en v nema eir n sta a eir tla a eim muni illa skjast a vinna oss.

a mun ekki vera, segir Njll, og vil eg a menn gangi inn v a illa sttist eim Gunnar a Hlarenda og var hann einn fyrir. Eru hr hs rammleg sem ar voru og munu eir eigi stt geta.

etta er ekki ann veg a skilja, segir Skarphinn. Gunnar sttu heim eir hfingjar er svo voru vel a sr a heldur vildu fr hverfa en brenna hann inni. En essir munu egar skja oss me eldi er eir mega eigi annan veg v a eir munu allt til vinna a yfir taki vi oss. Munu eir a tla sem eigi er lklegt a a s eirra bani ef oss dregur undan. Eg er og ess fs a lta svla mig inni sem melrakka greni.

Njll mlti: N mun sem oftar a r munu bera mig rum, synir mnir, og vira mig engis. En er r voru yngri geru r a eigi og fr yvart r betur fram.

Helgi mlti: Gerum vr sem fair vor vill. a mun oss best gegna.

Eigi veit eg a vst, segir Skarphinn, v a hann er n feigur. En vel m eg gera a til skaps fur mns a brenna inni me honum v a eg hrist ekki daua minn.

Hann mlti vi Kra: Fylgjumst vr vel mgur svo a engi vor skilji vi annan.

a hefi eg tla, segir Kri, en ef annars verur aui mun a vera fram a koma og mun ekki mega vi v gera.

Hefn vor, segir Skarphinn, en vr skulum n ef vr lifum eftir.

Kri kva svo vera skyldu. Gengu eir inn allir og skipuust dyrnar.

Flosi mlti: N eru eir feigir er eir hafa inn gengi. Skulum vr n heim ganga sem skjtast og skipast sem ykkvast fyrir dyrin og geyma ess a engi komist braut hvorki Kri n Njlssynir v a a er vor bani.

eir Flosi komu n heim og skipuust umhverfis hsin ef nokkurar vru laundyr . Flosi gekk framan a hsunum og hans menn. Hraldur ssurarson hljp a ar sem Skarphinn var fyrir og lagi til hans. Skarphinn hj spjti af skafti fyrir honum og hljp a honum og hj til hans og kom xin ofan skjldinn og bar a Hraldi egar allan skjldinn en hyrnan s hin fremri tk andliti og fll hann bak aftur og egar dauur.

Kri mlti: Ltt dr enn undan vi ig Skarphinn og ert vor frknastur.

Eigi veit eg a vst, segir Skarphinn og br vi grnum og glotti a.

eir Kri og Grmur og Helgi lgu t mrgum spjtum og sru marga menn en eir Flosi gtu ekki a gert.

Flosi mlti: Vr hfum fengi mikinn skaa mnnum vorum. Eru margir srir en s veginn er vr mundum sst til kjsa. N er a s a vr fum aldrei me vopnum stta. Er s n margur er eigi gengur jafnskrulega a sem ltu en eggjuu mest. Mli eg etta mest til Grana Gunnarssonar og Gunnars Lambasonar er sr ltu verst eira. En munum vr n vera a gera anna r fyrir oss. Eru n tveir kostir til og er hvorgi gur. S annar a hverfa fr og er a vor bani, hinn annar a bera a eld og brenna inni og er a str byrgarhlutur fyrir gui er vr erum menn kristnir sjlfir. En munum vr a brags taka.


Tindarin sst vel essum gps-prfl.
H tindana var
679 m (fyrsti) - 680 m (annar) - 659 m (tpihryggurinn), 693 m (hsti) og 666 m s sasti og systi bakaleiinni.

129. kafli
Njlsbrenna...

eir tku n eld og geru bl miki fyrir dyrunum.

mlti Skarphinn: Eld kveiki r n sveinar ea hvort skal n ba til seyis?

Grani Gunnarsson svarai: Svo skal a vera og skalt eigi urfa heitara a baka.

Skarphinn mlti: v launar mr sem ert maur til er eg hefndi fur ns og virir a meira er r er skyldara.

bru konur sru eldinn og slkktu niur fyrir eim. Sumar bru vatn ea hland.

Kolur orsteinsson mlti til Flosa: R kemur mr hug. Eg hefi s loft sklanum vertrjm og skulum vr ar inn bera eldinn og kveikja vi arfastu er hr stendur fyrir ofan hsin.

San tku eir arfastuna og bru ar inn eldinn. Fundu eir eigi fyrr, er inni voru, en logai ofan allur sklinn. Geru eir Flosi str bl fyrir llum dyrum. Tk kvennalii illa a ola a er inni var.

Njll mlti til eirra: Veri vel vi og mli eigi ru v a l eitt mun vera og skyldi langt til annars slks. Tri r og v a gu er miskunnsamur og mun hann oss eigi lta brenna bi essa heims og annars.

Slkar fortlur hafi hann fyrir eim og arar hraustlegri.

N taka ll hsin a loga. gekk Njll til dyra og mlti: Hvort er Flosi svo nr a hann megi heyra ml mitt?

Flosi kvast heyra mega.

Njll mlti: Vilt nokku taka sttum vi sonu mna ea leyfa nokkurum mnnum tgngu?

Flosi svarar: Eigi vil eg taka sttum vi sonu na og skal n yfir lka me oss og eigi fr ganga fyrr en eir eru allir dauir. En lofa vil eg tgngu konum og brnum og hskrlum.

Njll gekk inn og mlti vi flki: t skulu eir n allir ganga er leyft er. Og gakk t rhalla sgrmsdttir og allur lur me r s er lofa er.

rhalla mlti: Annar verur n skilnaur okkar Helga en eg tlai um hr en skal eg eggja fur minn og brur a eir hefni essa mannskaa er hr er ger.

Njll mlti: Vel mun r fara v a ert g kona.

San gekk hn t og margt li me henni.

strur af Djprbakka mlti vi Helga Njlsson: Gakk t me mr og mun eg kasta yfir ig kvenskikkju og falda ig me hfudki.

Hann taldist undan fyrst en geri hann etta fyrir bn eirra. strur vafi hfudki a hfi Helga en rhildur kona Skarphins lagi yfir hann skikkjuna og gekk hann t meal eirra. Og gekk t orgerur Njlsdttir og Helga systir hennar og margt anna flk.

En er Helgi kom t mlti Flosi: S er h kona og mikil um herar er ar fer. Taki og haldi henni.

En er Helgi heyri etta kastai hann skikkjunni. Hann hafi haft sver brugi undir hendi sr og hj til manns og kom skjldinn og af sporinn og ftinn af manninum. kom Flosi a og hj hlsinn Helga svo a egar tk af hfui.

Flosi gekk a dyrum og mlti a Njll skyldi ganga til mls vi hann og svo Bergra. au geru svo.

Flosi mlti: tgngu vil eg bja r Njll bndi v a brennur maklegur inni.

Njll mlti: Eigi vil eg t ganga v eg er maur gamall og er eg ltt til binn a hefna sona minna en eg vil eigi lifa vi skmm.

Flosi mlti til Bergru: Gakk t hsfreyja v a eg vil ig fyrir engan mun inni brenna.

Bergra mlti: Eg var ung gefin Njli og hefi eg v heiti honum a eitt skyldi ganga yfir okkur bi.

San gengu au inn bi.

Bergra mlti: Hva skulum vi n til ra taka?

Ganga munum vi til hvlu okkarrar, segir Njll, og leggjast niur, hefi eg lengi vrugjarn veri.

Hn mlti vi sveininn r Krason: ig skal bera t og skalt eigi inni brenna.

Hinu hefir mr heiti amma, segir sveinninn, a vi skyldum aldrei skilja mean eg vildi hj r vera. En mr ykir miklu betra a deyja me ykkur Njli en lifa eftir.

Hn bar sveininn til hvlunnar.

Njll mlti vi bryta sinn: N skalt sj hvar vi leggjumst niur og hversu eg b um okkur v a eg tla han hvergi a hrrast hvort sem mr angrar reykur ea bruni. Mtt n nr geta hvar beina okkarra er a leita.

Hann sagi a svo skyldi vera. ar hafi sltra veri uxa einum og l ar hin. Njll mlti vi brytann a hann skyldi breia yfir au hina og hann ht v. au leggjast n niur bi rmi og leggja sveininn millum sn. signdu au sig og sveininn og flu nd sna gui hendi og mltu a sast svo a menn heyru. tk brytinn hina og breiddi yfir au og gekk t san. Ketill r Mrk tk mt honum og kippti honum t. Hann spuri vandlega a Njli mgi snum en brytinn sagi allt hi sanna.

Ketill mlti: Mikill harmur er a oss kveinn er vr skulum svo mikla gfu saman eiga.

Skarphinn hafi s er fair hans hafi niur lagst og hversu hann hafi um sig bi.

Hann mlti : Snemma fer fair vor rekkju og er a sem von er. Hann er maur gamall.

tku eir Skarphinn og Kri og Grmur brandana jafnskjtt sem ofan duttu og skutu t og gekk v um hr. skutu eir spjtum inn a eim en eir tku ll lofti og sendu t aftur.

Flosi ba htta a skjta v a oss munu ll vopnaskipti ungt ganga vi . Megi r n vel ba ess er eldurinn vinnur .

eir gera n svo. fllu ofan strviirnir r rfrinu.

Skarphinn mlti : N mun fair minn dauur vera og hefir hvorki heyrt til hans styn n hsta.

eir gengu sklaendann. ar var falli ofan vertri og var brunni mjg miju.

Kri mlti til Skarphins: Hlaup hr t og mun eg beina a mr r en eg mun hlaupa egar eftir og munum vi bir braut komast ef vi breytum svo v a hinga leggur allan reykinn.

Skarphinn mlti: skalt hlaupa fyrri en eg mun egar hla r.

Ekki er a r, segir Kri, v a eg m vel komast annars staar t a hr gangi eigi.

Eigi vil eg a, segir Skarphinn, hlaup t fyrri en eg mun egar eftir.

Kri mlti: a er hverjum manni boi a leita sr lfs mean kostur er og skal eg og svo gera. En mun n s skilnaur me okkur vera a vi munum aldrei sjst san v a ef eg hleyp t r eldinum mun eg eigi hafa skap til a hlaupa inn aftur eldinn til n og mun sna lei fara hvor okkar.

a hlgir mig, segir Skarphinn, ef kemst braut mgur a munt hefna vor.

tk Kri einn setstokk logandi hnd sr og hleypur t eftir vertrnu. Slngvir hann stokkinum t af ekjunni og fll hann ofan a eim er ti voru fyrir. eir hljpu undan. loguu klin ll Kra og svo hri. Hann steypir sr t af ekjunni og stiklar svo me reykinum.

mlti einn maur er ar var nstur: Hvort hljp ar maur t af ekjunni?

Fjarri fr a, sagi annar, og kastai Skarphinn ar eldistokki a oss.

San grunuu eir a ekki.

Kri hljp til ess er hann kom a lk einum og kastai sr ofan og slkkti sr eldinn. aan hljp hann me reykinum grf nokkura og hvldi sig og er a san kllu Kragrf.

Alls var rekjanleg sl Toppfara ennan dag
8,7 km 4:05 - 4:14 klst. upp 693 m h me 553 m hkkun.
 

130. kafli
Kri sleppur...

N er a segja fr Skarphni a hann hleypur t vertri egar eftir Kra. En er hann kom ar er mest var brunni vertri brast niur undir honum. Skarphinn kom ftum undir sig og r egar til anna sinn og rennur upp vegginn. rei a honum brnsinn og hratai hann inn aftur.

Skarphinn mlti : S er n hversu vera vill.

Gekk hann fram me hlivegginum.

Gunnar Lambason hljp upp vegginn og sr Skarphinn. Hann mlti svo: Hvort grtur n Skarphinn?

Eigi er a, segir Skarphinn, en hitt er satt a srnar augunum. En hvort er sem mr snist, hlr ?

Svo er vst, segir Gunnar, og hefi eg aldrei fyrr hlegi san vst rin Markarfljti.

Skarphinn mlti: er r hr n minjagripurinn.

Tk hann jaxl r pssi snum er hann hafi hggvi r rni og kastai til Gunnars og kom auga svo a egar l ti kinninni. Fll Gunnar ofan af ekjunni.

Skarphinn gekk til Grms brur sns. Hldust eir hendur og tru eldinn. En er eir komu mijan sklann fll Grmur dauur niur. Skarphinn gekk til enda hssins. var brestur mikill. Rei ofan ll ekjan. Var Skarphinn ar millum og gaflhlasins. Mtti hann aan hvergi hrrast.

eir Flosi voru vi eldana ar til er morgna var mjg. kom ar maur einn randi a eim.

Flosi spuri ann a nafni en hann nefndist Geirmundur og kvest vera frndi Sigfssona r hafi miki strvirki unni, segir hann.

Flosi svarar: Bi munu menn etta kalla strvirki og illvirki. En m n ekki a hafa.

Hversu margt hefir hr fyrirmanna ltist? segir Geirmundur.

Flosi svarar: Hr hefir ltist Njll og Bergra og synir eirra allir, rur Krason og Kri Slmundarson, rur leysingi. En vitum vr gjrla um fleiri menn er oss eru kunnari.

Geirmundur mlti: Dauan segir ann n er vr hfum hjala vi morgun.

Hver er s? segir Flosi.

Kra Slmundarson fundum vi Brur bi minn, segir Geirmundur, og fkk Brur honum hest sinn og var brunni af honum hri og svo klin.

Hafi hann nokku vopna? segir Flosi.

Hafi hann sveri Fjrsvfni, segir Geirmundur, og var blnaur annar eggteinninn og sgum vi Brur a digna mundi hafa en hann svarai v a hann skyldi hera bli Sigfssona ea annarra brennumanna.

Flosi mlti: Hva sagi hann til Skarphins?

Geirmundur svarar: lfi sagi hann Grm ba er eir skildu en kva hann n mundu daua.

Flosi mlti: Sagt hefir oss sgu er oss mun eigi setugri bja v a s maur hefir n braut komist er nst gengur Gunnari a Hlarenda um alla hluti. Skulu r a n og hugsa Sigfssynir og arir vorir menn a svo miki eftirml mun hr vera um brennu essa a margan mun a gera hfulausan en sumir munu ganga fr llu fnu. Grunar mig n a a engi yvar Sigfssona ori a sitja bi snu og er a rtt a vonum. Vil eg n bja yur llum austur til mn og lta eitt ganga yfir oss alla.

eir kkuu honum bo sitt og kvust a iggja mundu.

kva Mlfur Ketilsson vsu:

Stafr lifir einn, ar er inni
unnfrs viir brunnu,
synir ollu v snjallir
Sigfss, Nals hsa.
N er, Gollnis sonr, goldinn,
gekk eldr of sjt rekka,
ljs brann hyr hsum,
Hskulds bani hins rskva.

ru nokkuru munum vr hlast mega, segir Flosi, en v er Njll hefir inni brunni v a a er engi frami.

Flosi gekk upp gaflhlai og Glmur Hildisson og nokkurir menn arir.

mlti Glmur: Hvort mun Skarphinn n dauur?

En arir sgu hann fyrir lngu dauan mundu vera.

ar gaus upp stundum eldurinn en stundum slokknai niur. eir heyru niri eldinum fyrir sr a kvein var vsa:

Mundit mellu kindar
mijungs brar Ija
Gunnr um geira sennu
galdrs brregni halda,
er hrstykkins hlakka
hraustr sns vinir mnu
tryggvi eg og eggjar
undgengin spjr dundu.

Grani Gunnarsson mlti: Hvort mun Skarphinn hafa kvei vsu essa lfs ea dauur?

Engum getum mun eg um a leia, segir Flosi.

Leita viljum vr, segir Grani, Skarphins ea annarra manna eirra sem hr hafa inni brunni.

Eigi skal a, segir Flosi, og eru slkt heimskir menn sem ert ar sem menn munu safna lii um allt hrai. Mun s allur einn er n dvalar og hinn er mun vera svo hrddur a eigi mun vita hvert hlaupa skal og er a mitt r a vr rum allir braut sem skjtast.

Flosi gekk skyndilega til hesta sinna og allir hans menn.

Flosi mlti til Geirmundar: Hvort mun Ingjaldur heim a Keldum?

Geirmundur kvest tla a hann mundi heima vera.

ar er s maur, segir Flosi, er rofi hefir eia vi oss og allan trna.

Flosi mlti til Sigfssona: Hvern kost vilji r n gera Ingjaldi? Hvort vilji r gefa honum upp ea skulum vr n fara a honum og drepa hann?

eir svruu allir a eir vildu n fara a honum og drepa hann.

hljp Flosi hest sinn og allir eir og riu braut. Flosi rei fyrir og stefndi upp til Rangr og upp me nni. s hann mann ra ofan rum megin rinnar. Hann kenndi a ar var Ingjaldur fr Keldum. Flosi kallar hann. Ingjaldur nam staar og sneri vi fram a nni.

Flosi mlti til hans: hefir rofi eia vi oss og hefir fyrirgert f og fjrvi. Eru hr n Sigfssynir og vilja gjarna drepa ig. En mr ykir vi vant um kominn og mun eg gefa r lf ef vilt selja mr sjlfdmi.

Ingjaldur svarar: Fyrr skal eg n ra til mts vi Kra en selja r sjlfdmi. En eg vil v svara Sigfssonum a eg skal eigi hrddari vi en eir eru vi mig.

B , segir Flosi, ef ert eigi ragur v a eg skal senda r sending.

Ba skal eg vst, segir Ingjaldur.

orsteinn Kolbeinsson brurson Flosa rei fram hj honum og hafi spjt hendi. Hann var rskvastur maur me Flosa einhver og mest verur. Flosi reif af honum spjti og skaut til Ingjalds og kom hina vinstri hliina og gegnum skjldinn fyrir nean mundriann og klofnai hann allur sundur. En spjti hljp ftinn fyrir ofan knskelina og svo sulfjlina og nam ar staar.

Flosi mlti til Ingjalds: Hvort kom ig?

mig kom vst, segir Ingjaldur, og kalla eg etta skeinu en ekki sr.

Ingjaldur kippti spjtinu r srinu og mlti til Flosa: B n ef ert eigi blauur.

Hann skaut spjtinu aftur yfir na. Flosi sr a spjti stefnir hann mijan. Hopar hann hestinum undan en spjti fl fyrir framan brjst Flosa og missti hans. Spjti kom orstein mijan og fll hann egar dauur af hestinum. Ingjaldur hleypir n skginn og nu eir honum ekki.

Flosi mlti til sinna manna: N hfum vr fengi mikinn mannskaa. Megum vr n og vita er etta hefir a borist hvert heillaleysi vr hfum. Er a n mitt r a vr rum rhyrningshlsa. Megum vr aan sj mannareiir um allt hrai v a eir munu n hafa sem mestan lissafna og munu eir tla a vr hfum rii austur til Fljtshlar af rhyrningshlsum. Og munu eir tla a vr rum austur fjall og svo austur til hraa. Mun anga eftir ra eftir mestur hluti lisins en sumir munu ra hi fremra austur til Seljalandsmla og mun eim ykja anga vor minni von. En eg mun n gera r fyrir oss og er a mitt r a vr rum upp fjalli rhyrning og bum ar til ess er rjr slir eru af himni.

eir gera n svo a eir ra upp fjalli og dal einn er san er kallaur Flosadalur. Sj eir n aan allra manna ferir um hrai.

Hr lkur tilvitnunum Brennu-Njlssgu... dalnum fjallinu sem vi gengum um ennan laugardag ma 2010... spennusagan Njla er hvergi bin fyrr en vi sgulok 154. kafla en skal ess geti a Flosi og Kri sttust og uru vinir til viloka.

Sj msar bkur um Njlu en hr var sem fyrr segir stust vi tvennt:

1. Vefinn www.njala.is sem er mjg vel unninn vefur.
2. Bkina "
Njla - lifandi komin" eftir Jhannes Eirksson - Salka 2006
sem er frbr bk me fjlda gifagurra mynda af sguslum og skemmtilegum og frlegum athugasemdum hfundar.
 


 

 

Vi erum toppnum... hvar ert ?
www.toppfarar.is


Toppfarar ehf - Viarrima 52 - 112 Reykjavk - Kt: 581007-2210 - Smi: +354-867-4000 / -899-8185 / -588-5277 - Netfang: bara(hj)toppfarar.is
Copyright: Hfundarrttur: Bra Agnes Ketilsdttir